Opp gjennom historien har Taishang Huang vært et tema med stor relevans og interesse for ulike samfunn og kulturer rundt om i verden. Fra gammelt av til i dag har Taishang Huang spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, tro og atferd. Denne artikkelen søker å utforske de mange fasettene til Taishang Huang, ved å analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet og hverdagen. Gjennom en tverrfaglig tilnærming er det ment å tilby en bred og detaljert visjon av Taishang Huang, og adressere dens historiske, sosiokulturelle og moderne implikasjoner. Likeledes vil nye perspektiver og trender knyttet til Taishang Huang bli tatt opp, for å gi leseren en dypere og mer oppdatert forståelse av dette temaet som er så relevant i det globale panoramaet.
Taishang Huang (kinesisk: 太上皇, pinyin: Tàishàng Huáng) er en kinesisk tittel, en hederstittel til en fratrådt keiser, som kanskje kan oversettes Fortjent opphøyd keiser. Det er en tittel som ble benyttet om enkelte keisere etter at de hadde abdisert (frivillig, eller tilsynelatende frivillig) til fordel for en sønn.
Tittelen dukker opp, som låneord eller i oversettelse, også i japansk (太上天皇, Daijō Tennō), koreansk (태상황, TeaSang-hwang) og vietnamesisk historie (Thái thượng hoàng).
Den første keiseren til å motta denne tittelen er Gaozu, (566-635), også kjent som grunnlegger av Tang-dynastiet (618-907), Li Yuan. Gaozu regjerte fra 618-626, da han abdiserte til fordel for sin sønn, keiser Taizong (Li Shimin), (599-649). Táng gikk i oppløsning 272 år etter keiser Gaozus' død.
Andre kinesiske keisere fra hoveddynastiene som ble gitt tittelen Taishang Huang:
Selv om en taishang huang ikke lenger var en regjerende keiser, var det tilfeller der han var den som utøvde den virkelige makt, kanskje mer eller mindre bak kulissene. Dette gjaldt for eksempel Qianlong-keiseren i Kina og flere av keiserne av Tran-dynastiet i Vietnam.