Tagging

I dagens sammenheng er Tagging et tema som har fanget oppmerksomheten til et stort antall mennesker rundt om i verden. Dens relevans har blitt forsterket av en rekke hendelser som har vakt allmenn interesse og skapt alle slags debatter og refleksjoner. Denne artikkelen tar sikte på å dykke inn i Tagging fra forskjellige perspektiver, analysere dens innvirkning på forskjellige områder og utforske dens langsiktige implikasjoner. Tagging er et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli behandlet på en detaljert og streng måte for å forstå omfanget og betydningen i dag.

Variert tagging

Tagging, tags eller throw-ups er en form for graffiti der stiliserte navnesignaturer blir spraymalt eller tusjet på vegger, offentlige toaletter osv. Utøverne blir kalt taggere eller writere og tilhører ofte spesielle ungdomsmiljøer, gjerne innen hiphopkulturen.

Verkene kalles for throw-ups når de består av konturer med eller uten ensfarga fyll.[1] Slikt er ansett som et punkt mellom enklere tags og mer kompliserte pieces.[1]

Enkeltpersoner og gjenger er ofte involvert i «bombing» av tags over et stort område. Dette er en del av «battlingen» gjengene imellom. Det er klare grenser for hvor det er akseptabelt for gjengmedlemmer å tagge, selv om det kan være vanskelig for en utenforstående å se hvor grensen til skadeverk passeres. Innad i miljøet er det oppfattet som hærverk å tagge ned «pieces».

Tagging som skadeverk

Tagging kan straffes som skadeverk, og vedlikeholdsetater og huseiere verden rundt bruker hvert år store summer på fjerning av uønsket graffiti. I 2008 ble taggingen anslått å koste USA 25 milliarder dollar (ca. 150 mrd. kr)[2]. I 2007 beregnet Oslo Sporveier (nå Ruter) at tagging hvert år kostet dem 30 millioner kroner.[3] I 2011 hadde dette økt til ca. 40 mill. kr. I tillegg var kollektivmidler ute av drift mens taggingen ble fjernet. Tagging er også et arbeidsmiljøproblem fordi en må bruke løsemidler for å fjerne taggingen.[4]. En kan bruke white spirit, rødsprit e.l., eller spesielle anti-tagging-midler. Anti-graffiti-film finnes også[5]. Noen ganger kan taggingen overmales[6][7]. I tillegg til politiet og Ruter jobber Oslo kommune gjennom Rusken for å forebygge tagging. Gårdeiere kan også abonnere på en Stopp tagging-ordning[8] – en tjeneste som fjerner tagging innen 24 timer – i regi av kommunen.

Filmen Grovt skadeverk, utgitt i 2004, skildrer tagging av sporvogner i Oslo.

Referanser

  1. ^ a b Elvestad, John (2002). Det skapende menneske. Oslo: Gyldendal undervisning. s. 242. ISBN 8205285276. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. juni 2012. Besøkt 4. august 2012. 
  3. ^ Sporveishærverk rett til værs – NRK Østlandssendingen
  4. ^ http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article3403609.ece[død lenke]
  5. ^ http://www.solfilmsgruppen.no/default/m-10250-s-10255.htm?gclid=CMrQ6_e7k5oCFYKB3godjmu1Mw[død lenke]
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. mai 2012. Besøkt 4. august 2012. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. oktober 2012. Besøkt 4. august 2012. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juni 2012. Besøkt 14. juli 2011. 

Litteratur