Sylvioidea

I dag er Sylvioidea en svært viktig sak som berører mennesker over hele verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet har Sylvioidea vært gjenstand for debatt og refleksjon av både eksperter og borgere. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Sylvioidea, fra dens utvikling over tid til dens relevans i dag. Vi vil også se på hvordan Sylvioidea har påvirket ulike aspekter av dagliglivet, og undersøke mulige løsninger for å møte utfordringene knyttet til Sylvioidea. Gjennom denne utforskningen håper vi å gi et mer fullstendig og dyptgående syn på Sylvioidea, og dens innvirkning på dagens samfunn.

Sylvioidea
Munk (Sylvia atricapilla)
Nomenklatur
Sylvioidea
Sibley & Ahlquist, 1990
Populærnavn
(sylvioider)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
InfraordenPasserida
Økologi
Antall arter: 1 300+
Habitat: variert
Utbredelse: tilnærmet kosmopolitisk
Inndelt i

Sylvioidea er en stor overfamilie med sangfugler (Passeri) i infraordenen Passerida, som videre inngår i ordenen av spurvefugler (Passeriformes). Typearten er munk (Sylvia atricapilla), som er basal i slekten Sylvia. Gruppen, som er én av tre store grupper i Passerida, ble først foreslått av Sibley & Ahlquist (1990),[1] men den er siden justert flere ganger. Artene som inngår i gruppen har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, men det biologiske mangfoldet er mindre i Amerika enn i resten av verden. I vid forstand kalles medlemmer av denne gruppen også i alle enkelhet for sylvioider.

Taksonomi

Den opprinnelige taksonomien av Sibley & Ahlquist (1990) var basert på forsøk med DNA–DNA-hybridisering.[1] Nyere og mer presise studier, med såkalt DNA-sekvensering, fant imidlertid ikke støtte for alle familiene, som for eksempel Certhiidae (trekrypere), Sittidae (spettmeiser), Paridae (meiser) og Regulidae (fuglekonger), men det inkluderte derimot Alaudidae (lerker) i gruppen. Mange familier har dessuten blitt til dels kraftig omdefinerte, som Sylviidae (sangere) og Timaliidae (timaler). Siste ord er neppe heller sagt om gruppens innhold.

Sylvioidea omhandler en rekke tallrike familier og teller mer enn 1 300 arter, men inndelingen som følger under er fortsatt omdiskutert. Dette gjelder spesielt for den såkalte sangergruppen, hvis inndeling følges av IOC World Bird List,[2] men ikke av verken Birds of the World (som er synonym med Clementslisten),[3] IUCNs rødliste[4] eller Norsk Ornitologisk Forening.[5]

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak Fregin, Haase, Olsson & Alström (2012) og Alström, Olsson & Fumin (2013),[6][7] med justeringer i sangergruppen i henhold til Cai et al. (2019).[8] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[9][10][5] Norske navn i parentes er ikke offisielle gruppenavn.

Treliste

Referanser

  1. ^ a b Sibley, C.G.; Ahlquist, J.E. (1990). Phylogeny and Classification of Birds. A Study in Molecular Evolution. New Haven and London: Yale University Press. ISBN 978-0-300-23785-6 https://doi.org/10.2307/j.ctt1xp3v3r
  2. ^ Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2021. IOC World Bird List (v11.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.11.1
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Sylviid Warblers, Parrotbills, and Allies (Sylviidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sylvii1.01
  4. ^ IUCN 2021. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2021-1. https://www.iucnredlist.org
  5. ^ a b Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
  6. ^ Fregin, Silke; Haase, Martin; Olsson, Urban; Alström, Per (2012). "New insights into family relationships within the avian superfamily Sylvioidea (Passeriformes) based on seven molecular markers". BMC Evolutionary Biology. 12(157):1–12. doi: https/doi.org/10.1186/1471-2148-12-157. PMC 3462691. PMID 22920688.
  7. ^ Alström, Per; Olsson, Urban; Lei, Fumin (2013). A review of the recent advances in the systematics of the avian superfamily Sylvioidea. Chinese Birds. 4(2): 99–131. doi:https://doi.org/10.5122/cbirds.2013.0016.
  8. ^ a b Cai, Tianlong; Cibois, Alice; Alström, Per; Moyle, Robert G.; Kennedy, Jonathan D.; Shao, Shimiao; Zhang, Ruiying; Irestedt, Martin; Ericson, Per G.P.; Gelang, Magnus; Qu, Yanhua; Lei, Fumin; Fjeldså, Jon (2019). Near-complete phylogeny and taxonomic revision of the world's babblers (Aves: Passeriformes). Molecular Phylogenetics and Evolution. 130: 346–356. doi:https://doi.org/10.1016/j.ympev.2018.10.010. ISSN 1055-7903.
  9. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  10. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker


Autoritetsdata