I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i Sultanatet Pontianak og utforske dens forskjellige fasetter. Sultanatet Pontianak er et spennende tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker opp gjennom årene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på hverdagen, er Sultanatet Pontianak et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. Gjennom denne artikkelen skal vi se nærmere på Sultanatet Pontianak og diskutere dens relevans i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi utforske den nyeste forskningen og funnene knyttet til Sultanatet Pontianak, for å belyse dette fascinerende emnet. Uten tvil er Sultanatet Pontianak et tema som er verdt oppmerksomhet og refleksjon, og denne artikkelen søker å gi et bredt og fullstendig blikk på det. Gjør deg klar til å gå inn i Sultanatet Pontianaks verden og oppdag alt den har å tilby.
Sultanatet Pontianak | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | ![]() | ||||
Grunnlagt | 1771 | ||||
Opphørt | 17. august 1950 | ||||
Hovedstad | Pontianak | ||||
![]() Sultanatet Pontianak 0°01′14″S 109°20′29″Ø | |||||
Sultanatet Pontianak var en statsdannelse i Indonesia vest i Borneo. Byen Pontianka er hovedstad i provinsen Vest-Kalmantan.
Pontanak ble grunnlagt i 1771 av en arabisk eventyrer fra Hadramaut, Abdurrahman al Kadrie, som hevdet å være etterkommer av profeten Muhammed. Han var tiltrukket av et rykte om forkomsten av diamanter vest i Borneo. For å legitimere sin stilling giftet han seg først med fyrsten av Mempawahs datter, og deretter med sultanen fra Banjars datter. Initiativet ble fulgt av kinesiske bosettere fra 1775[1].
Al Kadrie allierte seg med Det nederlandske ostindiske kompani (VOC). Kompaniet anerkjente ham som sultan av Pontianak 5. juli 1779.
På begynnelsen av 1800-tallet var det vestlige Borneo preget av rivalisering mellom engelskmenn og nederlendere. Nederlenderne signerte traktater med de forskjellige kyststatene, inkludert sultanatet Pontianak. Denne nederlandske interessen for regionen ble møtt med motstand fra de kinesiske kompaniene som kontrollerte gullgruvedriften i innlandet.
Sultanatet ekspanderte med støtte fra nederlenderne. Sambas i nord ble innlemmet i konkurranse med buginesere. I sør ble fyrstedømmet Sukadana erobret. Pontianak konkurrerte med piratstaten Sambas om kontroll med utvinningen av gull og diamanter. Sultanatet samarbeidet i perioder med republikken Lanfang.
Ved en japanske okkupasjonen av Nederlandsk India i 1942−43 ble sultanen Sharif Muhammad Alkadrie og to av sønnene hans halshugget av japanerne.
I 1953 ble Sultan Hamid II dømt til ti års fengsel for å ha tatt parti for Nederland i den «revolusjonære perioden», det vil si kampen for den unge republikken Indonesia (1945−49). Etter hans død i 1978 var det ingen andre som hevdet sultan-tittelen. Palasset ved bredden av Kapuas-elven er omgjort til museum.
I januar 2004 ble en nevø av Hamid II, Abubakar, kronet til sultan.
Nr | Navn | Periode |
---|---|---|
1 | Abdurrahman al Kadrie | 1771−1808 |
2 | Kasim | 1808−1819 |
3 | Osman | 1819−1855 |
4 | Hamid | 1855−1872 |
5 | Yusuf | 1872−1895 |
6 | Muhammad | 1895−1944 |
7 | Hamid II | 1945−1950 |
8 | Abubakar[2] | 2004−2017 |
9 | Mahmud[3] | 15. juli 2017− |