I den moderne verden har Friedrichshain blitt et tema for stor interesse og debatt. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Friedrichshain vært gjenstand for studier og analyser av eksperter på ulike felt. Dens relevans overskrider grenser og kulturer, siden dens innflytelse merkes på alle områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Friedrichshain, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. Gjennom en streng og detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå betydningen av Friedrichshain i dagens samfunn og dets projeksjon i fremtiden.
Friedrichshain | |||
---|---|---|---|
![]() Frankfurter Tor, det nordlige tårnet | |||
Land | ![]() | ||
Delstat | ![]() | ||
Status | Ortsteil i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg | ||
Ligger ved | Spree | ||
Oppkalt etter | Volkspark Friedrichshain | ||
Postnummer | 10243 | ||
Areal | 9,78 km² | ||
Befolkning | 116 304 (2011) | ||
Bef.tetthet | 11 892,02 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 41 meter | ||
![]() Friedrichshain 52°30′57″N 13°27′15″Ø | |||
Friedrichshain er en delbydel (Ortsteil) i bydelen Friedrichshain-Kreuzberg i Berlin, sørøst for Alexanderplatz på østsiden av elven Spree. Ortsteil'en har sitt navn fra parken Volkspark Friedrichshain («folkepark Friedrichshain») i nord, og strekker seg til elven Spree i sør.
Inntil 1920 gikk bygrensen gjennom bydelen. Bygningene Frankfurter Tor (etter den gamle byporten) og broen Oberbaumbrücke er byggverk oppkalt etter gamle tollstasjoner, men flyttet noe fra de opprinnelige stedene.
Friedrichshain var i 1920- og 1930-årene høyborg for sosialdemokrater og kommunister. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 kom det til blodige sammenstøt med nazistenes SA, og under en av trefningene omkom SA-medlemmet Horst Wessel. Wessels død ga nazistene påskudd for overgrep og mord på en rekke politisk annerledestenkende. Under andre verdenskrig ble store deler av bydelen ødelagt av luftangrep og gatekamper.
28. September 1933, åtte måneder etter Hitlers maktovertakelse, ble Friedrichshain omdøpt til Horst-Wessel-Stadt («Horst Wessel-byen»), senere endret til Verwaltungsbezirk Horst Wessel («forvaltningsområde Horst Wessel»). Rommet der Wessel døde på sykehuset Friedrichshainer Krankenhaus, ble omgjort til minnested, og hele sykehuset oppkalt etter ham.[1] Nåtidens Rosa-Luxemburg-Platz ble kalt Horst-Wessel-Platz.[2]
Frem til 2001 var Friedrichshain en egen administrativ enhet i Berlin, men ble slått sammen med Kreuzberg på vestsiden av Spree til Friedrichshain-Kreuzberg. Friedrichshain var Øst-Berlins minste bydel både mht innbyggertall og areal. Etter murens fall ble store deler av de tomme leiegårdene gjenstand for husokkupasjon.
Etter hvert er den gamle bebyggelsen sanert, og området gradvis gentrifisert, noe som har vakt voldsomme protester blant de etablerte innbyggerne som opplevde nabolaget sitt truet («Burn Ca(r)pitalism»).[3]
East Side Gallery er en gjenværende del av muren som under den kalde krigen delte byen i to. Galleriet er kunstnerisk utsmykket. Den karakteristiske broen Oberbaumbrücke forbinder Friedrichshain med Kreuzberg. Volkspark Friedrichshain med Märchenbrunnen («Eventyrbrønnen») er et populært utfartssted for innbyggerne. Etterkrigsgaten Karl-Marx-Allee er en stor gjennomfartsåre i området, mens Simon Dachstrasse fra 1990-årene har utviklet seg til et populært restaurantstrøk. Parken Boxhagener Platz brukes også jevnlig til loppemarkeder. Petersburger Platz er utsmykket med en globus av gneis.