I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Stjernesildre, som har vakt stor interesse i dagens samfunn på grunn av dets relevans og gjennomslagskraft på ulike områder. Stjernesildre er et tema som har skapt kontrovers og debatt, samt vekket interesse hos eksperter og spesialister på området. Langs disse linjene vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Stjernesildre, undersøke dets opprinnelse, evolusjon, implikasjoner og mulige løsninger. Det er ingen tvil om at Stjernesildre representerer et tema av stor betydning i den aktuelle konteksten, så det er viktig å utdype forståelsen og analysen.
Stjernesildre | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Micranthes stellaris (L.) Galasso, Banfi & Soldano | |||
Populærnavn | |||
stjernesildre | |||
Hører til | |||
stjernesildreslekta, sildrefamilien, Saxifragales | |||
Økologi | |||
Habitat: | fuktige steder i fjellet | ||
Utbredelse: | amfiatlantisk i Europa og Nord-Amerika |
Stjernesildre (Micranthes stellaris, tidligere Saxifraga stellaris) er en flerårig urt i sildrefamilien.
Den er lav og noe hårete. Bladene sitter i en rosett ved marka og er avlange, tannete og nesten uten stilk. Stengelen blir omtrent 10 cm høy og er bladløs og lite forgrenet. Blomstene er hvite, og hvert kronblad har to gule eller rødlige flekker. Planten vokser på fuktige steder, som berghyller og ved bekker og elver.
Arten har en amfiatlantisk utbredelse. I Europa finnes den i Island, Færøyene, Norge, Sverige, Finland, Nordvest-Russland, De britiske øyer og i fjellområdene i Mellom- og Sør-Europa sørover til Sierra Nevada, Korsika og Nord-Hellas, mens den i Nord-Amerika vokser i Labrador og på Baffinøya og Grønland. I Norge er den vanlig i fjellet over hele landet og finnes opptil 1920 moh. i Jotunheimen. Plantene i Norge og andre nordlige strøk tilhører subsp. stellaris, mens plantene lenger sør i Europa regnes til andre underarter.
Stjernesildre er en del av et artskompleks som også omfatter Micranthes ferruginea fra nordvestre Nord-Amerika, Micranthes redofskyi fra nordøstre Asia og den sirkumpolare grynsildre (M. foliolosa). Grynsildre formerer seg hovedsakelig ved hjelp av yngleknopper, mens de andre tre setter frø.