I neste artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Stina Ekblad. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Stina Ekblad. På denne måten vil vi analysere viktigheten, utfordringene og mulige løsninger. Stina Ekblad er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, og derfor vil vi i denne artikkelen forsøke å ta det opp på en mest mulig fullstendig og objektiv måte. Videre vil vi legge spesiell vekt på dens relevans for samfunnet generelt, og fremheve dens innflytelse på ulike aspekter av vårt daglige liv. Bli med oss på denne turen til Stina Ekblad og oppdag alt dette temaet har å tilby!
Stina Ekblad | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Stina Åsa Maria Ekblad 26. feb. 1954[1][2] ![]() Solf | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller ![]() | ||
Søsken | Ylva Ekblad | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Litteris et Artibus (1999)
O'Neill-stipendiet (1995) Svenska Akademiens teaterpris (2007) Svenska kulturfondens stora pris Henkelprisen (1981)[3] Reumertprisen for årets kvinnelige hovedrolle (2019)[4] Pro Finlandia (2023) Guldbaggen for beste kvinnelige hovedrolle (1986) (for verk: Amorosa, Ormens väg på hälleberget)[5] | ||
Aktive år | 1975– | ||
Nettsted | https://www.dramaten.se/medverkande/skadespelare/Ekblad-Stina/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Stina Ekblad (født 1954) er en finlandssvensk skuespiller.
Hun er datter av en småbruker fra den finske Österbotten utenfor Vasa.
Skuespillerinne ble hun fordi hun oppdaget at det å være skuespiller var den beste måten å uttrykke sine språklige uttrykksbehov. Da det var vanskelig å få utdannelse for dette i Finland flyttet hun sytten år gammel til Danmark der hun først gikk på folkehøgskole og siden på teaterskolen før hun havnet på Odense Teater der hun var i ni år. I løpet av den tiden fikk hun sin filmdebut i den finsksvensk TV-serien Amirika (1975).
Deretter flyttet hun til Stockholm og Sverige og arbeidet først ved Stockholms stadsteater i 1980 og fra 1987 Dramaten.
Mange karakteristikker har vært benyttet for å fange karakteren hos denne egenartede skuespillerinnen. Mye sikter til hennes utseende og milde finlandssvenske dialekt som «hulder» eller «lys, rank bjørk». Klart er at hun mange ganger fått spille figurer som har vært både kunstneriske og veldig sjelfulle som Siri von Essen i SVTs store Strindbergserie, August Strindberg ett liv (1985), eller som Agnes von Krusenstjerna i Mai Zetterlings Amorosa (1986). Hennes utstråling av svalt klassisk skjønt vemod med all dens flertydighet har også gjort henne særlig skikket for å framstille rent androgyne figurer som Ismael i Fanny og Alexander (1982) eller som Tintomara i Drottningens juvelsmycke på Dramaten (1987). Men hun kan like gjerne opptre som mer rendyrket usympatiske figurer som filmdirektøren i Livsfarlig film (1988) eller sekretæren i Killinggängets TV-film På sista versen – en liten film om døden (1999). Hun spilte også hovedrollen som markise de Sade i Ingmar Bergmans oppsetning av Markisinnan de Sade (TV-versjonen 1992). Hun utmerkes ved den store presisjonen i sine fremføringer. Med sin distinkte språkbehandling har hun også ofte blitt benyttet som oppleser og resitatør.
Stina Ekblad mottok O'Neill-stipendiet i 1995 og i 2002 fikk hun et fireårig professorat i scenisk skuespill med hovedvekt på teksttolkning og språklig fremføring ved Teaterhögskolan i Stockholm.
Hun er gift med skuespilleren Jan Dolata.
Premiere | Tittel | Teater | Regissør |
---|---|---|---|
2008 | Hamlet | Dramaten | Staffan Valdemar Holm |
2007 | Dödsdansen I & II | Dramaten | John Caird |
2001 | En midsommarnattsdröm | Dramaten | |
1997 | Fadren | Dramaten | |
1994 | Spöksonaten | Dramaten | |
1987 | Drottningens juvelsmycke | Dramaten |
Premiere | Tittel | Format | Regissør | Rolle |
---|---|---|---|---|
2010 | Wallander – Dødsengelen | TV-film | Agneta Fagerström-Olsson | Karin Linder, obdusent |
Premiere | Tittel | Format | Regissør | Rolle |
---|---|---|---|---|
1989 | Braindrain | TV-film | Mark Timmer | Gunnel Nilson |
1989 | Notater om kærligheden | Spillefilm | Jørgen Leth | kvinnen med penger |
1988 | Livsfarlig film | Spillefilm | Suzanne Osten | Menaden, sjef for filmselskapet |
1988 | Måsen | TV-film | Björn Melander | Nina |
1986 | Ormens vei på helleberget | Spillefilm | Bo Widerberg | Tea Alexisdotter |
1986 | Amorosa | Spillefilm | Mai Zetterling | Agnes von Krusenstjerna |
1986 | Som ni vill ha det | TV-film | John Caird | Rosalind |
1986 | Skuggan av Henry | TV-serie i tre deler |
Jon Lindström | Helena Wejrech, flykting fra Tsjekkoslovakia |
1985 | Suuri illusioni (Den stora illusionen) |
TV-film | Tuija-Maija Niskanen | Caritas |
1985 | August Strindberg ett liv | TV-serie | Johan Bergenstråhle, Kjell Grede |
Siri von Essen Wrangel, konen til friherren |
1983 | Fanny og Alexander | mini-TV-serie | Ingmar Bergman | Ismael Retzinsky, Isaks søstersønn, 16 år |
1982 | Fanny og Alexander | Spillefilm | Ingmar Bergman | Ismael |
1982 | Avskedet | Spillefilm | Tuija-Maija Niskanen | Kerstin |
1982 | Thorvald og Linda | Spillefilm | Lene Grønlykke, Sven Grønlykke |
Linda |
1981 | Kyssen | Kortfilm | Berit Lundell | |
1977 | Die Verführbaren | TV-film | Helmut Schiemann | Marie Lehning |