I dag har Statsbudsjettet 2016 blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har blitt følt i ulike sektorer, fra kultur til teknologi, politikk og økonomi. Ettersom Statsbudsjettet 2016 fortsetter å skape debatt og interesse, er det avgjørende å forstå dens innflytelse på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Statsbudsjettet 2016 og diskutere dens betydning i den nåværende konteksten. Fra dets opprinnelse til dets utvikling, gjennom dets implikasjoner og utfordringer, fortsetter Statsbudsjettet 2016 å være et tema for konstant studier og refleksjon for akademikere, eksperter og allmennheten.
Erna Solbergs regjerings forslag til Statsbudsjettet 2016 ble presentert 7. oktober 2015 av finansminister Siv Jensen. Forslaget legger til grunn samlede inntekter pålydende 1 241,8 milliarder kroner, og samlede utgifter pålydende 1 245,6 milliarder kroner.
Forslaget innebærer at skattesatsen senkes fra 27 til 25 prosent, fra 23,5 til 21,5 prosent i Nord-Troms og Finnmark, mens toppskatten økes fra to til fire trinn. Modellen ligner på den Scheel-utvalget foreslo, men avviker ved at de tre første trinnene blir høyere og at skattesatsen blir lavere. Også selskapsskatten senkes fra 27 til 25 prosent. Forslaget innebærer også at formuesskatten senkes fra 0,85 til 0,80 prosent, samt at bunnfradraget økes fra 1,2 til 1,4 millioner kroner per skattebetaler.[1] Samlet sett innebærer forslaget 9,1 milliarder i skattelette.[2]
I tillegg til den grunnleggende skattesatsen på 25 prosent må man betale ekstra ved:[3]
I forslaget kommer det frem at regjeringen ønsker å bruke 2,8 % av Statens pensjonsfond. Dette tilsvarer 194 milliarder kroner, noe som er ny rekord.[3]