I dag kommer vi over et tema som har vakt økende interesse de siste ukene: Statens lånekasse for utdanning. Denne personen/emnet/datoen har fanget publikums oppmerksomhet og skapt intens debatt i samfunnet. Det er derfor vi i denne artikkelen tar sikte på å belyse de grunnleggende aspektene knyttet til Statens lånekasse for utdanning, og tilby en detaljert analyse av dens implikasjoner og konsekvenser. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige vinklene som Statens lånekasse for utdanning kan tilnærmes fra, med sikte på å gi et fullstendig og objektivt syn på denne saken. Uten tvil er dette et høyaktuelt tema som fortjener å bli tatt opp med dybde og strenghet, og det er nettopp det vi har til hensikt å oppnå i de følgende linjene.
Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen)[3] er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Lånekassen gir stipend og lån til utdanning i Norge og utlandet, og administrerer tilbakebetaling av studielån.
Utdanningsstøtten[4] som forvaltes av Lånekassen skal bidra til
- like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold
- å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse
- at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt.
Organisasjon
- Lånekassen er et ordinært statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet (KD).
- Lånekassen har hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Stavanger, Trondheim og Ørsta.
Historikk
- Lånekassen ble etablert i 1947, i forlengelsen av en rekke velferdsordninger for studenter.
- Fra siste halvdel av 1950-tallet ble det også gitt støtte til elever i videregående opplæring.
- Fra slutten av 1950-tallet kom en stor vekst i antall studenter i høyere utdanning, med to perioder der veksten var særlig sterk: på 1960-tallet og fra midten av 1980-tallet.
- I 1980- og 90-årene ble det utviklet store datasystemer for massehåndtering av søknader.
- I 2001 ble det mulig å søke om støtte elektronisk.
- I 2003 ble støtten lagt om i forbindelse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning, og studentene fikk tildelt lån som kunne gjøres om til utdanningsstipend basert på studiepoeng.
- I 2005 ble det åpnet for elektronisk signering av gjeldsbrev.
- Fra 2006 har Lånekassens kunder kunnet lese vedtak og informasjonsbrev i en sikker elektronisk postkasse på Dine sider, Lånekassens selvbetjeningssider, på lanekassen.no.
- Fra 2009 måtte alle som skulle søke om stipend og lån, gjøre det elektronisk.
- Fra 2013 kunne kunder signere avtale om støtte elektronisk med BankID på Dine sider.
- I perioden 2004–2015 gjennomførte Lånekassen fornyelsesprogrammet LØFT Arkivert 2. oktober 2018 hos Wayback Machine., der utskifting av IKT-løsningen var det mest omfattende prosjektet. Målet var bedre og mer målrettet informasjon til kunder og samarbeidspartnere, økt selvbetjening og automatisering, og økt effektivisering. Effektene ble kortere behandlingstid, mer automatisert saksbehandling, økt datafangst, nye arbeidsmåter og systemer, og digitalisering av kundedialogen.
- Lånekassens kunder er i dag så godt som heldigitale. Elever og studenter søker om støtte digitalt og får vedtaket om støtte i postkassen på Dine sider. Nesten alle studentene signerer avtalen om støtte digitalt. Tilbakebetalerne utfører de fleste oppgaver selv på Dine sider.
Referanser
Eksterne lenker