Forvaltningsorgan

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Forvaltningsorgan og hvordan den har påvirket ulike områder av samfunnet. Siden opptredenen har Forvaltningsorgan vakt stor interesse og generert relevante diskusjoner rundt viktigheten. Opp gjennom historien har Forvaltningsorgan vært en kilde til studier og refleksjon, og dens innflytelse har i betydelig grad preget utviklingen av ulike disipliner. Slik sett er det relevant å analysere hvordan Forvaltningsorgan har utviklet seg over tid og hvilken rolle den har vært i å forme den virkeligheten vi lever i. I tillegg vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene rundt Forvaltningsorgan, for å forstå dens sanne dimensjon og omfang. Gjennom en dyp og objektiv analyse søker denne artikkelen å tilby en omfattende visjon av Forvaltningsorgan og dens implikasjoner i dag.

I Norge er forvaltningsorgan typisk regjeringen, departementene, direktorater, fylkeskommuner og kommuner. Kommunestyre og fylkesting regnes også gjerne med.[1] Alle organer som har til hovedoppgave treffe eller saksforberede vedtak gjort av norske myndigheter regnes som en del av forvaltningen.[1] En grovinndeling av forvaltningens virksomhet skiller mellom myndighetsutøvelse, tjenesteyting og næringsvirksomhet.[1] Det finnes ingen presis definisjon av hva et forvaltningsorgan er og språkbruken varierer.[1][2][3] Noen ganger blir for eksempel alt et forvaltningsorgan foretar seg karakterisert som forvaltningsvirksomhet og andre ganger holdes forretningsvirksomhet utenfor.[1] Offentlige institusjoner som i hovedsak yter tjenester som for eksempel sykehus, universitet og skoler regnes også som forvaltningsorgan i enkelte forbindelser.[1] Det finnes ingen klare og skarpe artsforskjeller mellom det som regnes som forvaltningsvirksomhet og det som holdes utenfor.[1]

Stortinget og domstolene hører ikke til forvaltningen selv om de utfører enkelte oppgaver som regnes til forvaltningen.[1] Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen som sorterer direkte under Stortinget er ikke forvaltningsorgan.[1] Selv om domstolene utfører enkelte oppgaver som regnes som forvaltning, tinglysning, ekteskapsstiftelse mv, så regnes de ikke som en del av forvaltningen. Når Stortinget gjør vedtak om vassdragsregulering så regnes det som forvaltningsvirksomhet.[1]

Forvaltningsorganene gir forskrifter som er bestemmelser av samme art som lover og forvaltningen forbereder Stortingets lovvedtak.[1] Det er bare Stortingets lovgivende virksomhet som ikke regnes som forvaltning.[1]

Det er heller ikke noe skarpt skille mellom domstolenes dømmende virksomhet og mye av det forvaltningen arbeider med, for eksempel er Trygderetten og ligningsvesenetet forvaltningsorgan.[1]

Justisdepartementet sier om forvaltningsorgan:

Forvaltningsrettslig teori tar som utgangspunkt at det som utad framtrer som en enhet når avgjørelser forberedes og treffes, utgjør samme organ. Dette vil ofte avhenge av hvor selvstendig avgjørsmyndighet vedkommende forvaltningsenhet har. I prinsppet kan samme enhet bli å betrakte som et eget organ i en relasjon, men bare som en del av et større organ i en annen relasjon, avhengig av hvor selvstendig stilling enheten har i den konkrete saken.

Lovavdelingen, Justisdepartementet.[2]

Norsk samfunnsleksikon sier om forvaltningsorgan:

Forvaltningsorgan, instanser som har som hovedoppgave å treffe eller forberede forvaltningsvedtak. Begrepet har ingen presis betydning. Stortinget, domstolene, Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen) og Riksrevisjonen regnes ikke som forvaltningsorganer. Typiske forvaltningsorganer er departementene, direktoratene, fylkeskontorene, de kommunale styrer og nemnder.

Norsk samfunnsleksikon.[3]

Se også

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m Eckhoff, Torstein (1916-1993) (1997). Forvaltningsrett. Oslo: Tano Aschehoug. s. 5-7. ISBN 8251835224. 
  2. ^ a b Norge Justis- og politidepartementet. Lovavdelingen (1990). Lovavdelingens uttalelser: (1976-1988). Oslo: Juridisk forl. s. 426. ISBN 8275130026. «Forvaltningsrettslig teori tar som utgangspunkt at det som utad framtrer som en enhet når avgjørelser forberedes og treffes, utgjør samme organ. Dette vil ofte avhenge av hvor selvstendig avgjørsmyndighet vedkommende forvaltningsenhet har. I prinsppet kan samme enhet bli å betrakte som et eget organ i en relasjon, men bare som en del av et større organ i en annen relasjon, avhengig av hvor selvstendig stilling enheten har i den konkrete saken.» 
  3. ^ a b Norsk samfunnsleksikon. Oslo: Pax. 1993. s. 127. ISBN 8253016352. «Forvaltningsorgan, instanser som har som hovedoppgave å treffe eller forberede forvaltningsvedtak. Begrepet har ingen presis betydning. Stortinget, domstolene, Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen) og Riksrevisjonen regnes ikke som forvaltningsorganer. typiske forvaltningsorganer er departementene, direktoratene, fylkeskontorene, de kommunale styrer og nemnder.» 
Autoritetsdata