I denne artikkelen skal vi utforske virkningen som Språklig samlings litteraturpris har hatt på samfunnet vårt. Siden fremveksten har Språklig samlings litteraturpris skapt stor interesse og debatt blant eksperter og allmennheten. Opp gjennom historien har Språklig samlings litteraturpris spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av livene våre, og påvirket alt fra politikk til populærkultur. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Språklig samlings litteraturpris har formet våre oppfatninger og atferd, samt dens relevans i samtidens kontekst. På samme måte vil vi ta for oss fremtidige implikasjoner av Språklig samlings litteraturpris og dens sannsynlige utvikling i de kommende årene.
| Språklig samlings litteraturpris | |||
|---|---|---|---|
| Utdeler | Landslaget for språklig samling | ||
| Innstiftet | 1963 | ||
| Land | Norge | ||
Språklig samlings litteraturpris deles hvert år ut av Landslaget for språklig samling til forfattere som først og fremst framviser litterære kvaliteter, men som i sin litterære kunst også gir verdighet til språkformer som peker fram mot et felles norsk skriftspråk.
Prisen blei delt ut første gang i 1963, og etter at Tomas Refsdals litteraturfond blei oppretta i 1980 består prisen av ei pengegave i tillegg til sjølve utmerkelsen.
Halldis Moren Vesaas var medlem av den første prisjuryen, og sia har juryen alltid hatt medlemmer som enten har vært erfarne forfattere, framstående litteraturforskere eller litteraturpedagoger.