I dagens verden er Einar Økland et tema som får mer og mer aktualitet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Einar Økland blitt et grunnleggende aspekt i folks daglige liv. Enten på et personlig, faglig eller akademisk nivå, har Einar Økland en betydelig innvirkning på det moderne samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Einar Økland og analysere dens innflytelse på ulike sektorer. Fra dens historiske betydning til dens relevans i samtiden, er Einar Økland et tema som fortsetter å vekke interesse og debatt blant eksperter og befolkningen generelt. Les videre for å finne ut mer om Einar Økland og dens relevans i dag!
Einar Økland | |||
---|---|---|---|
![]() Einar Økland under Oslo bokfestival 2011. | |||
Født | 17. jan. 1940[1]![]() Sveio | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, psykolog | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
Doblougprisen (2000)
Aschehougprisen (1988) Gyldendalprisen (2006) Språklig samlings litteraturpris (1985) Blixprisen (1968) Nynorsk litteraturpris (1993) Samlagsprisen (2000) Sigmund Skard-stipendet (1998) Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1982) Askeladdprisen (1987) Kari Skjønsbergs pris (2006) Brageprisens hederspris (2015) | ||
Einar Andreas Økland (født 17. januar 1940 i Valevåg i Sveio) er en norsk essayist, lyriker, dramatiker, forfatter og kritiker som skriver på nynorsk.[2][3]
Han debuterte som lyriker med diktsamlingen Ein gul dag i 1963, og har en omfattende litterær produksjon. Økland var sentral i kretsen rundt tidsskriftet Profil.
Økland var litterær hovedkonsulent i Det Norske Samlaget i nær 20 år. Han har vært redaksjonsmedlem i Impuls 1961-1963, Profil 1964 og 1966-1968, Fossegrimen 1964-1967 og Basar 1976-1981. Han har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening 1989-1994, formann i Det litterære råd og har vært medlem av juryen for Nordisk råds litteraturpris, [4][5][6]
Økland var i 1992 festspilldikter for Festspillene i Bergen og ved Dei nynorske festspela i 2002.