I den følgende artikkelen vil den fascinerende verdenen til Splitterne, som har fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker overalt, bli utforsket. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i akademia, har Splitterne skapt lidenskapelige diskusjoner og inspirert en rekke undersøkelser. Gjennom årene har Splitterne utviklet seg og satt et uutslettelig preg på historien, og spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av hverdagen. Gjennom detaljert analyse vil viktigheten og virkningen av Splitterne bli undersøkt, noe som gir et unikt og innsiktsfullt syn på dette svært relevante emnet.
Splitterne | |||
---|---|---|---|
![]() Splitterner i hekkedrakt
| |||
Nomenklatur | |||
Thalasseus sandvicensis (Latham, 1787) | |||
Synonymi | |||
Sterna sandvicensis | |||
Populærnavn | |||
splitterne | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
Familie | Måkefugler | ||
Slekt | Thalasseus | ||
Økologi | |||
Habitat: | hekker i kyststrøk, på øyer, og særlig ved store innsjøer nært kysten | ||
Utbredelse: | atlanterhavskysten | ||
![]() | |||
Inndelt i | |||
|
Splitterne (Thalasseus sandvicensis) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører slekten Thalasseus (toppterner) og inngår i delgruppen terner (Sterninae) i måkefamilien (Laridae). Toppterner er større enn andre terner og karakteriseres av en bakovervoksende fjærtopp som kan reises på issen.
Splitterne blir 34–45 cm lang, veier 130–300 g og har et vingespenn på cirka 100 cm.[1] Hannen blir som regel litt større enn hunnen, men fjærdrakten og spesielt kroppsmassen varierer en del mellom underartene.[1]
Aten kjennetegnes av et svart nebb med gul tupp. Fjærdrakten er overveiende lysegrå til lys mellomgrå og hvit. I hekkedrakt har arten svart hodehette, mens den i vinterdrakt har helthvit isse med en svart fjærkrans i nakkeregionen.[1]
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[2] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[3][4][5] Eventuelle navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.