I våre dager er Smijern et tema som blir mer og mer aktuelt i samfunnet vårt. Siden den dukket opp har den skapt stor interesse og debatt blant eksperter og befolkningen generelt. Over tid har Smijern blitt et sentralt element på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Dens innflytelse har blitt tydelig i ulike manifestasjoner, noe som har forårsaket en betydelig innvirkning på måten vi forholder oss, kommuniserer og tar beslutninger på. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden implikasjonene av Smijern og dens innvirkning på våre daglige liv.
Smijern er jern som har et karboninnhold på under 0,3 % og er seigere og mykere enn stål, men dyrere enn støpejern, som har høyere innhold av karbon enn 2,1 % (vektprosent). Smijern er smidig, og fordi det er seigere enn karbonholdig jern, kan det hamres, klippes og bøyes til ønsket form. I motsetning til støpejern tåler det strekkpåkjenning.
Jernlegeringer med lavere innhold av karbon enn 2,1 % (vektprosent) defineres som karbonstål. [trenger referanse]
Smijern formes av smeder i smier. Jernet oppvarmes til høy temperatur i esse med trekull som tilføres oksygen ved hjelp av blåsebelg eller elektrisk vifte. Når jernet har fått riktig temperatur, blir det smidd på ambolten. Redskaper av mange slag, våpen, bygningsartikler, rekkverk, stakitter, beslagvarer, hestesko og mange andre bruksting ble tidligere laget av smeder. Ovnsdører i eldre ovner var laget av smijern, mens selve ovnene var av støpejern. Gustav Vigeland brukte smijern i skulpturer og i porter og gjerder, bl.a. i Vigelandsanlegget og rundt monumentene over Rikard Nordraak og Camilla Collett i Oslo.