Smiing

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Smiing, som er av stor betydning og interesse i dag. Smiing er et emne som har fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster på ulike felt, ettersom dets innvirkning strekker seg til flere aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Smiing, dens relevans i dagens samfunn, og hvordan den påvirker måten vi lever, jobber og forholder oss på. Vi vil analysere implikasjonene over hele verden, så vel som utviklingen over tid, for bedre å forstå omfanget og relevansen i dagens verden.

En øgle formes ved tradisjonell smiing. Smeden former det varme smijernet ved å hamre det mot en ambolt.
Interiør i ei tradisjonell smie i Finland.
Smed ved en esse.

Smiing (smi fra norrønt smíða, «arbeide i metall»)[1] er prosessen å bearbeide metall slik at endring i form (forming og sammenføyning) forårsaket av ytre påvirkning oppstår (plastisk deformasjon). Det innebærer at man flytter om i strukturen av atomer og molekyler i metallstykket. Det finnes to typer av smiing; kaldsmiing (å smi uten å varme opp arbeidsstykket)[2] og varmsmiing. For sistnevnte blir metallet oppvarmet, vanligvis i en smie. Smidde deler kan variere i vekt fra mindre enn et kilogram til hundrevis av tonn.[3][4] Idag forekommer kaldsmiing hos plateslagere. Generelt legges metallstykket på et sted og med hjelp av hammerslag forandrer man materialets indre struktur og dermed oppnår materialet den form smeden vil ha.

Smiing har blitt utført av smeder i årtusener; de tradisjonelle produktene var kjøkkenutstyr, maskinvare, håndverktøy, våpen (sverd, øks og lignende), og smykker.

Siden den industrielle revolusjonen er smidde deler mye brukt i mekanismer og maskiner der en komponent krever høy styrke; slik smiing krever vanligvis ytterligere bearbeiding (som maskinering) for å oppnå en ferdig del. I dag er smiing en stor verdensomspennende industri.[5]

Metoder for smiing

De viktigste teknikkene en smed bruker er gløding, strekking, forstuing, kutting, klyving, bøying, nagling og sveising.[6]

  • Strekking: For å gjøre jernemnet smalere og lengre med hammer eller slegge.
  • Skjøting: Komprimering av jernemnet til et stangemne slik at stangen blir bredere og kortere

Gløding

Jernet varmes opp for å gjøre det lettere å behandle. Ved svært høye temperaturer kan jernbiter settes sammen, sveising.

Temperatur °C Farge Fargenavn
400 Rødvarm, synlig i mørke
474 Rødvarm, synlig i skumring
525 Rødvarm, synlig i dagslys
581 Rødvarm, synlig i solys
700 Mørkrød
800 Mørk kirsebærrød
900 Kirsebærrød
1000 Lyst kirsebærrød
1100 Orangeröd
1200 Oransjerød
1300 Gulhvit
1400 Hvit
1500 Lysende hvit
1600 Blåhvit

Referanser

  1. ^ «smi», NAOB
  2. ^ «kaldsmi», NAOB
  3. ^ Degarmo (2011), s. 389
  4. ^ «Heavy Manufacturing of Power Plants», World Nuclear Association, September 2010. Arkivert fra originalen 8. november 2010
  5. ^ «Forging: The Early Years», All Metals & Forge Group. 22. januar 2013. Arkivert fra originalen 3. januar 2018.
  6. ^ «Flat fire-tongs ─ animation», Othmar Netzer. 5. ma 2012. Arkivert fra originalen 12. juli 2012

Se også

Litteratur

  • Degarmo, E. Paul; Black, J. T.; Kohser, Ronald A. (2011): Materials and Processes in Manufacturing. 11. utg., Wiley. ISBN 978-0-470-92467-9.
  • Doege, E.; Behrens, B.-A. (2010): Handbuch Umformtechnik: Grundlagen, Technologien, Maschinen, 2. utg., Springer Verlag, ISBN 978-3-642-04248-5

Eksterne lenker