Pascal (enhet)

I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Pascal (enhet) og hvordan det har påvirket ulike samfunnsområder. Siden fremveksten har Pascal (enhet) fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og skapt debatter og kontroverser rundt implikasjonene. Gjennom årene har Pascal (enhet) utviklet seg og tilpasset seg endringene i den moderne verden, og påvirket alt fra politikk og økonomi til populærkultur og underholdning. Gjennom denne analysen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Pascal (enhet), for å forstå dens betydning og betydning i dag.

Manometer som viser relativt trykk i kilopascal (kPa) og psi.

Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk. Symbolet for pascal er Pa. Det tilsvarer en newton per kvadratmeter (N / m2).

Enheten er oppkalt etter Blaise Pascal, en fransk matematiker, fysiker og filosof.

Siden 1 Pa er et lite trykk så bruker man ofte heller:

  • hektopascal (hPa), 1 hPa = 100 Pa = 1 millibar, brukes særlig innen meteorologi
  • kilopascal (kPa), 1 kPa = 1000 Pa
  • megapascal (MPa), 1 MPa = 1 000 000 Pa, brukes særlig for å angi elastisitetsmodul, fasthet og spenning i materialer. I denne sammenhengen brukes ofte forholdet 1 MPa = 1 N / mm2

Pascal er også måleenheten for lydtrykk i akustikken. Her beskriver lydtrykket hurtige endringer i det absolutte, statiske, lufttrykket. Disse hurtige endringene danner lyd. Betraktningen er også gyldig i andre gasser og i væsker.

Eksempler på forskjellige verdier (tilnærmet)

0,3 Pa Atmosfærisk trykk på Pluto (tall fra 1988; grovt)
600 Pa Atmosfærisk trykk på Mars
101 kPa Atmosfærisk trykk ved havnivå
110 kPa Trykket på 1 m dyp under vann
10 MPa Høyttrykkspylere tvinger ut vann ved dette trykket
100 MPa Trykket på bunnen av Marianergropen, ca. 11 km under havoverflaten
10 GPa Diamanter dannes
100 GPa Teoretisk strekkfasthet til karbonnanorør (CNT)

1MPa = 1N/mm²

Sammenligning med andre trykkenheter

1 bar 100 000 Pa (eksakt)
1 millibar 100 Pa (eksakt)
1 atmosfære 101 325 Pa (eksakt)
1 mm Hg* 133 Pa (cirka)
1 tomme Hg* 3 386 Pa (cirka)

*avrundet
Det er nyttig å vite at: 1 hPa = 1 millibar
f.eks. er standard atmosfæretrykk 1013,25 hPa = 1013,25 mbar.

Praktisk bruk av pascal vs. bar

Innen teknikkområder som pneumatikk og hydraulikk er måleenheter for trykk en sentral del i terminologien. Nesten uten unntak brukes måleenheten bar i praksis, og det er en hensiktsmessig og godt innarbeidd trykkangivelse i nesten alle sammenhenger.

Det finnes imidlertid mange gode grunner til å gå over til å standardisere på bruk av MPa (ekvalient med N/mm²). En av grunnene er å enklere kunne sammenholde spenninger, strekk og trykk i metalliske materialer, og trykk i væsker og gasser. Ved tekniske beregninger slipper man dermed å holde rede på dekadiske omregningfaktorer.

Årsaken til at bar i sin tid fikk feste seg som trykkenhet var at den tallmessig var svært lik den gamle tekniske enheten kilopond per kvadratcentimeter (kp/cm²).

Andre bruksområder

I bildekk har det blitt vanlig å måle lufttrykket i kilopascal (kPa), mens på eldre bildekk måles lufttrykket vanligvis enten i bar eller pund per kvadrattomme (psi).

Eksterne lenker

Konverteringstabell for vanlige trykkenheter
Pascal Bar Teknisk atmosfære Standardatmosfære Torr Pund per kvadrattomme
Pa bar at atm Torr psi
1 Pa ≡ 1 N/m2 10−5 1,0197×10−5 9,8692×10−6 7,5006×10−3 145,04×10−6
1 bar 105 ≡ 106 dyn/cm2 1,0197 0,98692 750,06 14,5037744
1 at 0,980665 ×105 0,980665 ≡ 1 kp/cm2 0,96784 735,56 14,223
1 atm 1,01325 ×105 1,01325 1,0332 ≡ p0 760 14,696
1 Torr 133,322 1,3332×10−3 1,3595×10−3 1,3158×10−3 = 1/760 atm ≈ 1 mmHg 19,337×10−3
1 psi 6,895×103 68,948×10−3 70,307×10−3 68,046×10−3 51,715 ≡ 1 lbF/in2