Slaget ved Talas

I dagens verden har Slaget ved Talas vært gjenstand for økende interesse og debatt på ulike områder. Siden starten har Slaget ved Talas fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere, forskere og allmennheten, og generert en rekke diskusjoner og refleksjoner om dens innvirkning, relevans og mulige implikasjoner. De ulike tilnærmingene og perspektivene rundt Slaget ved Talas har gitt opphav til en omfattende kunnskaps- og informasjonsmengde som spenner fra historiske og kulturelle aspekter til vitenskapelige og teknologiske problemstillinger. I denne forstand søker denne artikkelen å tilby en omfattende og tverrfaglig visjon av Slaget ved Talas, som tar for seg ulike aspekter og tilnærminger som lar oss utdype dens forståelse og mening i dag.

Slaget ved Talas
Konflikt: Tang-dynastiet og abbasidenes ekspansjon
Talas' beliggenhet i Kirgisistan
Dato Mai-september, 751 Sted Talas-elva, Kirgisistan 42°31'30"N 72°14'0"Ø Resultat Seier til abbasidene
Stridende parter
Abbaside-kalifatet	Tang-dynastiet
Kommandanter og ledere
Ziyad ibn Salih	Gao Xianzhi Li Siye Duan Xiushi
Styrker
Ukjent; ~40 000-200 000; araberne skal ha hatt 900 000 soldater øst for Khorasan i 718	30 000+ (inkludert 20 000 sentralasiater som senere byttet side)
Tap
Ukjent; >10 000-20 000	Nær total; ~20 000. 2 000 kinesere skal ha overlevd.

Slaget ved Talas (kinesisk: 怛羅斯會戰) var en konflikt i 751 mellom det arabiske Abbaside-kalifatet og det kinesiske Tang-dynastiet, utkjempet for kontroll over Syr-Darja. Den kinesiske hæren ble beseiret og ødelagt ved bredden til Talas-elva, som i dag ligger i Kirgisistan.

Arabernes seier skyldtes at kavaleriet deres beseira kinesisk infanteri og at tyrkiske stammer som kjempet for kineserne gikk over til fienden. Slaget førte til at kunsten å lage papir ble ført til Europa gjennom kinesiske krigsfanger, og gjorde at Sentral-Asia kunne omvendes til islam. I Kina ble slaget fulgt av An Lushans opprør, som begynte i 756.