I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Slaget ved Pensacola (1781) og alle implikasjonene det innebærer. Slaget ved Pensacola (1781) er et tema av stor relevans i dag og har skapt stor debatt på ulike områder. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og meninger fra eksperter om emnet, samt konkrete eksempler som vil hjelpe oss å bedre forstå betydningen av Slaget ved Pensacola (1781) i dagens samfunn. Vi skal også se på virkningen Slaget ved Pensacola (1781) har hatt gjennom historien og hvordan den har utviklet seg over tid. Mot slutten av denne artikkelen håper vi at leserne vil ha et bredere og mer fullstendig syn på Slaget ved Pensacola (1781) og dets relevans i dagens verden.
Slaget ved Pensacola | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() | ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() | ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
7000 regulære soldater og militsmenn | 3000 regulære soldater, sjømenn, militsmenn og indianere | ||||||
Tap | |||||||
74 døde 198 sårede | 105 døde 382 sårede 2213 tatt til fange |
Den amerikanske uavhengighetskrigen | |
---|---|
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
Gulfkystfelttoget | |
---|---|
Fort Bute – Baton Rouge – Fort Charlotte – St. Louis – Mobile – Pensacola |
Slaget ved Pensacola var klimakset i Spanias gjenerobring av Florida fra Storbritannia under den amerikanske uavhengighetskrigen. En mektig flåte av krigsskip ledet av feltmarskalk Bernardo de Gálvez, guvernør i Louisiana og arkitekt for det vellykkede spanske felttoget, nøytraliserte de ytre britiske forsvarsverkene og innledet en amfibisk beleiring av byen den 9. mars. Den britiske generalmajoren John Campbell klamret seg til de solide festningsverkene til Fort George inntil spansk artilleri brøt murene den 8. mai og traff et kruttmagasin.