Slaget ved St. Louis
I denne artikkelen skal vi utforske den spennende verdenen til Slaget ved St. Louis. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Slaget ved St. Louis skapt fortsatt interesse og har blitt et tema for diskusjon og debatt på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike aspektene knyttet til Slaget ved St. Louis, fra dens betydning i det moderne samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen. I tillegg vil vi undersøke hvordan Slaget ved St. Louis har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å sette trender i dag. Vær forberedt på å legge ut på en spennende reise gjennom Slaget ved St. Louis og oppdag alt dette temaet har å tilby.
| Slaget ved St. Louis | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Spania |  Storbritannia | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Fernando De Leyba | Emanuel Hesse | ||||||
| Styrker | |||||||
| 21 soldater 281 militsmenn | 750 indianere, soldater og militsmenn | ||||||
| Tap | |||||||
| 21 døde 71 tatt til fange | Ukjent | ||||||
| Den amerikanske uavhengighetskrigen | |
|---|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
| Vestfronten | |
|---|---|
| Boonesborough – Vincennes – Fort Laurens – St. Louis – Birds ekspedisjon - Piqua – Crawford-ekspedisjonen – Bryan Station – Blue Licks – Fort Henry – Clark-ekspedisjonen |
Slaget ved St. Louis (spansk: San Luis) var et mislykket britisk–ledet angrep på den spanske byen St. Louis den 26. mai 1780 under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Bakgrunn
Angrepet var motivert av Spanias ankomst i krigen i 1779 og av amerikansk aktivitet i Nordvestterritoriet samme år. Amerikanske ekspedisjoner under George Rogers Clark hadde utfordret det britiske herredømmet over regionen, og da spanjolene under guvernør Bernando de Gálvez i Louisiana begynte å drive britene fra munningen av Mississippi og avskjære kommunikasjonen med gulfkoloniene, var britisk styre truet.
Britenes ekspedisjon ble organisert ved Fort Michilimackinac nær det canadiske pionéerområdet. En stor styrke av indianske allierte var samlet der for formålet som bestod hovedsakelig av sioux– og winnebago–krigere. Denne styrken ble ledet av en kjerne av britiske offiserer og regulære infanterister supplert av canadisk milits.
Ved St. Louis ventet 21 menn fra Fijo de Luisiana («Louisiana regulære»), et koloniregiment, og annen milits som kunne samles fra innbyggerne. Men den lille byen hadde blitt godt befestet måneder før med en ring av skyttergraver og et steintårn som het Fort San Carlos. Kaptein Fernando De Leyba, viseguvernør i Louisiana, hadde drevet frem festningsverkene.
Slaget
Britene ankom 26. mai og tok seg brutalt av en gruppe bønder og slaver i utkanten av byen før de stormet inn i de dødelige salvene fra de befestede forsvarerne. Militsen og indianerne som ikke var vant med å angripe befestninger, feilet. Klassisk innfødt og fransk–canadisk krigføring, kjent på fransk som la petite guerre, bestod av lynangrep mot sivile mål uten forsvar. De Leybas kanon i Fort San Carlos åpnet ild og drev invasjonsstyrken bort.
Etterspill
Landsbyen på 900 mistet 92 omkomne og fanger, av disse var nesten alle sivile. Britene møtte et lignende nederlag ved Cahokia Mounds, og et år senere tok spanjolene fra St. Louis Fort St. Joseph. Da deres stilling i vest og andre steder var på vikende front, åpnet britene fredsforhandlinger i 1782.
Litteratur
- Rickey, Don, Jr.: «The British-Indian Attack on St. Louis, May 26, 1780» i David Curtis Skaggs, red., The Old Northwest in the American Revolution: An Anthology. Madison, Wisconsin: The State Historical Society of Wisconsin, 1977. ISBN 0-87020-164-6. Opprinnelig publisert i Missouri Historical Review 55, October 1960.