Slaget ved Munda

I dagens verden har Slaget ved Munda blitt et tema for stor interesse og debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Slaget ved Munda fått en relevant rolle i dagens samfunn. Fra ulike perspektiver og disipliner har Slaget ved Munda blitt undersøkt og diskutert, og generert varierte meninger og forslag for å forstå og adressere implikasjonene. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og viktigheten av Slaget ved Munda dypt, og analysere dens mange fasetter og dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet.

Slaget ved Munda
Konflikt: Cæsars borgerkrig
Dato17. mars 45 f.Kr.
StedNær dagens Lantejuela, sørlige Spania
37°33'N 4°51'V
ResultatCæsarisk seier
Stridende parter
PopulareneOptimatene
Kommandanter og ledere
Julius CæsarTitus Labienus  Falt i strid


Publius Attius Varus  Falt i strid


Gnaeus Pompeius  Henrettet
Styrker
8 legioner, 8 000 kavalerister, totalt: ca. 40 000 mann13 legioner, kavaleri og støttetropper, totalt: ca. 70 000 mann
Tap
7 00030 000
Cæsars felttog mot Munda.

Slaget ved Munda (17. mars 45 f.Kr.) i det sørlige Hispania Ulterior var den siste kampen i Cæsars borgerkrig mot lederne av optimatene. Med den militære seieren i Munda og dødsfallene til Titus Labienus og Gnaeus Pompeius (eldste sønn av Pompeius), var Cæsar politisk i stand til å returnere i triumf til Roma, og deretter regjere som den valgte romerske diktatoren.


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.