Slaget ved Lemo
I denne artikkelen skal vi utforske Slaget ved Lemo i dybden, et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner de siste årene. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Slaget ved Lemo spilt en betydelig rolle på ulike områder, og skapt debatter, kontroverser og refleksjoner rundt dens betydning og relevans. På denne måten vil vi undersøke de mange fasettene til Slaget ved Lemo, fra de mest grunnleggende komponentene til de mest avanserte applikasjonene, med sikte på å gi en omfattende og fullstendig visjon av dette spennende emnet.
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Slaget ved Lemo | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Del av Napoleonskrigene | |||||||
 Minnesmerke ved slagstedet | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Sverige |  Russland | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Eberhard von Vegesack | Karl Gustav Baggovut | ||||||
| Styrker | |||||||
| 2 400-2 600[1] 70+ ulike fartøy[2] | 3 600 | ||||||
| Tap | |||||||
| 200 | 300 | ||||||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
|
Pyhäjoki · Siikajoki · Revolax · Sveaborg · Pulkkila · Lemo · Nykarleby · Vasa · Kokonsaari · Lappo · Rimito Kramp · Sandöström · Kauhajoki · Alavo · Karstula · Grönvikssund · Ruona · Ömossa · Jutas · Oravais · Palva sund · Virta bro · Hörnefors · Sävar · Ratan |
Slaget ved Lemo var et slag ved en svensk landsettingsoperasjon ved Lemo (dagens Sankt Karins i Finland) under finskekrigen 1808-1809.
Om morgenenen den 19. juni 1808 ble svenske soldater landsatt fra den svenske skjærgårdsflåten ved Lemo i Sankt Karins i landskapet Egentliga Finland. Den svenske styrkens mål var å gjenerobre Åbo fra russerne. Over 70 ulike fartøyer og mellom 2400 og 2600 mann deltok i landgangen. Operasjonen begynte meget bra for svenskene lyktes å avansere flere kilometer nordover innom sikteavstand til Åbo. Der møtte imidlertid russiske styrker dem. Russerne organiserte raskt et forsvar og 3 600 mann ble konsentrert ved Åbo.
De svenske styrkene møtte hard motstand og ble tvunget til å dra seg tilbake og evakuere til de fartøyene som de hadde kommet med. Ved et tilfelle var situasjonen meget alvorlig for russerne. Den russiske øverstkommanderende Buxhoevden hadde allerede begynt å planlegge en retrett fra Åbo. De russiske soldatene var både tallmessig flere og profesjonelle, mens de fleste svenske soldatene var såkalte lantvärnssoldater fra Upplands lantvärnsbrigad.[3]
Innbyggerne i Åbo samlet seg på en nærliggende kulle for å betrakte hendelsene og dette gjorde ikke heller russerne gladere ettersom de var redd for opprør i byen. Den harde russiske forsvarskampen hadde sin virkning og den svenske generalen Vegesack dro sine fartøy tilbake mot Åland hvorpå et sjøslag utspilte seg i Åbos skjærgård. Russiske tap ble rapportert til rundt 300 mann mens de svenske var rett over 200.
Referanser
- ^ «I en andra omgång kom huvuddelen av den 2 400-2 600 man starka kåren», fra Svenska sjöslag, side 258
- ^ «Ute i viken samlades ett stort antal fartyg av olike storlekar - 'några och 70 segel'», fra Svenska sjöslag, side 258
- ^ «Merparten av dessa soldater utgjordes, utöver gardestrupperna och ett batteri 3-pundiga kanoner, av lantvärnssoldater ut Upplands lantvärnsbrigad», fra Svenska sjöslag, side 258-259
Litteratur
- Lars Ericson Wolke, Martin Hårdsted, Svenska sjöslag, Medströms bokförlag, (2009)