Slagene ved Rzjev

I denne artikkelen skal vi analysere relevansen av Slagene ved Rzjev i dagens samfunn. Slagene ved Rzjev har blitt et tema med stor interesse og debatt de siste årene, og har skapt motstridende meninger og ulike standpunkter. Opp gjennom historien har Slagene ved Rzjev spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, fra økonomi til kultur, politikk og teknologi. Slik sett er det avgjørende å undersøke i detalj hvilken innflytelse Slagene ved Rzjev har på våre daglige liv og på utviklingen av samfunnet som helhet. I tillegg vil vi utforske de fremtidige implikasjonene av Slagene ved Rzjev og dens innvirkning på den moderne verden.

Situasjonen på Østfronten etter den sovjetiske motoffensiven vinteren 1941-42. «Lommen» ved Rzjev sees tydelig som en utbuling i den tyske fronten rett nordvest for Moskva.
Østfronten
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv  2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha

Slagene ved Rzjev er en generell betegnelse for de forskjellige offensivene fra sovjetstyrkene i perioden 8. januar 1942 til 22. mars 1943 for å erobre «lommen» ved Rzjev. På sovjetisk side ble området kjent som «kjøttkverna ved Rzjev» på grunn av de store tapene. Lommen ved Rzjev ble dannet etter slaget om Moskva og sovjetstyrkenes offensiv fra 5. desember 1941.