I artikkelen vi presenterer i dag, vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Det andre slaget ved Kharkov. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Det andre slaget ved Kharkov for å forstå dens relevans i ulike sammenhenger. Gjennom historien har Det andre slaget ved Kharkov spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, tro og interaksjoner. Gjennom uttømmende analyse vil vi søke å avdekke mysteriene rundt Det andre slaget ved Kharkov og oppdage dens sanne betydning i samtiden.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Det andre slaget ved Kharkov | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
![]() Østfronten på tidspunktet for slaget | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() | ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() ![]() | ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
300 000 | 640 000 | ||||||
Tap | |||||||
20 000 | 227 190 drept eller tatt til fange |
Østfronten | |
---|---|
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv 2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha |
Det andre slaget ved Kharkov var et slag som ble utkjempet i dagene 12. til 28. mai 1942 på Østfronten under andre verdenskrig.
Etter en vellykket sovjetisk motoffensiv som slo de tyske styrkene tilbake fra Moskva, men også tappet de sovjetiske reservene, var den sovjetiske offensiven ved Kharkov et nytt forsøk på å ta initiativet i kampene på østfronten.
12. mai 1942 rykket det sovjetiske styrkene fram mot den tyske 6. armé. Etter en del innledende suksesser, ble offensiven stoppet av tyske motangrep. En rekke kritiske sovjetiske feilvurderinger av både sentrale sovjetiske offiserer og av Josef Stalin selv, ledet til vellykkede tyske knipetangsangrep rundt de fremrykkende sovjetiske styrkene og isolerte dem fra resten av fronten. Stalin undervurderte blant annet Wehrmachts styrke og muligheter og overvurderte sine egne, nyutdannede tropper.
Det blodige slaget medførte betydelige sovjetiske tap, både i personell og materiell. Det ga Friedrich Paulus en viktig seier i felt og førte Røde armé inn i en rekke nederlag og tilbaketog. Den tyske seieren ved Kharkov åpnet for de militære operasjonene som førte til Operasjon Blau og til slutt til slaget om Stalingrad.