Sigval Bergesen d.e.
I denne artikkelen vil vi gjøre en detaljert analyse av Sigval Bergesen d.e., og utforske dens mest relevante aspekter og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Sigval Bergesen d.e. spilt en grunnleggende rolle i ulike sammenhenger, og skapt debatter og kontroverser rundt dens betydning og implikasjoner. Gjennom disse sidene vil vi undersøke dens innflytelse på forskjellige felt, samt dens relevans i folks daglige liv. Det er ingen tvil om at Sigval Bergesen d.e. har markert et før og etter i historien, og satt et uutslettelig preg på kultur, politikk, økonomi og på mange andre områder. Bli med oss på denne reisen for å oppdage alt Sigval Bergesen d.e. har å tilby og hvordan den har formet vår verden frem til i dag.
- «Sigval Bergesen» omdirigeres hit, se også Sigval Bergesen d.y.
| Sigval Bergesen d.e. | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. apr. 1863[1][2] Farsund | ||
| Død | 4. des. 1956[2] (93 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ole Bergesen | ||
| Barn | Ole Bergesen Sigval Bergesen | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Berge Sigval Nathanael Bergesen (født 3. april 1863 i Farsund i Vest-Agder, død 4. desember 1956) var en norsk reder og stortingsrepresentant for Høyre.
Han startet i 1887 rederi i Stavanger. Flåten hans vokste til å bli byens største. Han var stortingsrepresentant i perioden 1903–1909, og gjennom 20 år var han en ivrig forkjemper for Sørlandsbanen.
Han var formann og medlem i en lang rekke styrer, representantskap og komitéer. Blant annet var han styreformann for Den Norske Amerikalinje 1929–1939. I 1922 gav han klokkespill til Domkirken i Stavanger.
Bergesen var sønn av Ole Bergesen (1832–1899) og far til Sigval Bergesen d.y.[3] Bergesen var elev ved Kongsgaard skole i Stavanger.[4]
Bergesen ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt 7. juni-medaljen. En statue av Sigvald Bergesen, laget av kunstneren Ottar Espeland, er plassert ved jernbanestasjonen i Stavanger. Bergesen fikk selv være med på avdukningen 7. juni 1953. Statuen er finansiert med innsamlede midler. Plasseringen ved endestasjonen til Sørlandsbanen var en takk for innsatsen med å få laget banen.[5] I Stavanger er Sigval Bergesen d.e. hedret med Consul Sigval Bergesens vei ved Hillevågsvatnet i Hillevåg bydel.
Rederiets skip
Ukomplett
| Navn | Tidsrom |
|---|---|
| DS «Jarl» | 1889–1914 |
| DS «Breifond» | 1890–1911 |
| DS «Sjøgutten» | 1892–1905 |
| Bark «Charles Racine» | 1892–1916 |
| DS «Hafursfjord» | 1894–1916 |
| DS «Jæderen» | 1897–1913 |
| DS «Snefond» | 1898–1908 |
| DS «Krosfond» | 1899–1911 |
| DS «Expedit» | 1902–1917 |
| DS «Tresfond» | 1911- |
| DS «Constant» | 1911–1915 |
| DS «Breifond» | 1914- |
| DS «Krosfond» | 1915–1917 |
| DS «Langfond» | 1916–1917 |
| DS «Barfond» | 1916–1924 |
| DS «Krosfond» | 1920–1931 |
| DS «Langfond» | 1923–1937 |
| MT «Dalfonn» | 1928–1949 |
| MT «Barfonn» | 1931–1941 |
| MT «President Herrenschmidt» | 1932–1940 |
| MT «Krossfonn» | 1935–1948 |
| MT «Kaldfonn» | 1936–1951 |
| MS «Barfonn» | 1956–1967 |
| TT «Tindfonn» | 1961–1976 |
| MT «Sydfonn» | 1965–1972 |
| MT «Barfonn» | 1969–1979 |
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 78
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Berge Sigval Natanael Bergesen, Norsk biografisk leksikon ID Sigval_Bergesen_-_2, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Aurenes, Ola (1936). Kjente rogalendingers ætt. Stavanger Aftenblads tr. s. 38-39.
- ^ https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/763rWw/kongsgaards-fortid-og-fremtid-skolehistorie
- ^ Lau Albrektsen, Jan Hendrich Lexow, Bodil Wold Johnsen (1986). Skulptur i Stavanger. Stavanger: Stavanger kommune. ISBN 82-991338-1-5.
Eksterne lenker
- (en) Sigval Bergesen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Sigval Bergesen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør