Å snakke om Sigurjón Birgir Sigurðsson er et tema som har skapt interesse og debatt på ulike områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i historien, har Sigurjón Birgir Sigurðsson vært gjenstand for studier og forskning innen ulike disipliner. Over tid har Sigurjón Birgir Sigurðsson utviklet seg og fått betydning i ulike sammenhenger, noe som har ført til en dypere og mer detaljert analyse av dens betydning og innflytelse på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sigurjón Birgir Sigurðsson og dens relevans i dag, med tanke på dens innvirkning på kultur, økonomi og politikk, blant andre aspekter.
Sigurjón Birgir Sigurðsson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 27. aug. 1962[1][2][3][4]![]() Reykjavík[5][6][7][8] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, manusforfatter, dramatiker, komponist, sangtekstforfatter, musiker, barnebokforfatter, filmmanuskriptforfatter, filmskuespiller ![]() | ||
Nasjonalitet | Island[5][9][4][10] | ||
Medlem av | Writers Guild of America West | ||
Utmerkelser | Icelandic Literary Prize | ||
Sigurjón Birgir Sigurðsson (født 27. august 1962 i Reykjavík), kjent under pseudonymet Sjón, er en islandsk forfatter.
Som 16-åring utga han i 1978 sin første diktsamling «Sýnir» (Visjoner) og i de følgende år ytterligere syv diktsamlinger. Hans første roman ble utgitt i 1987. Han har også skrevet barnebøker og sangtekster for Björk.
Samme år som han utga sin første diktsamling var han med på å starte surrealist-gruppen Medúsa i Reykjavík. Han var blant grunnleggerne av barnekunstgruppen ved Gerðuberg kultursenter, og har arbeidet med kreativ skriving for barn. Han var også med på å danne forlaget Smekkleysa («Smakløst»).
Han vant Nordisk råds litteraturpris i 2005 for romanen Skugga Baldur.