I dagens verden er Sheol et tema som vekker interesse og debatt på ulike områder. Fra politikk til teknologi, Sheol har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, og har skapt lidenskapelige diskusjoner og motstridende meninger. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på folks daglige liv, har Sheol blitt et sentralt tema i aktuelle samtaler. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sheol, fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon av dette fenomenet som fascinerer oss så mye.
She'ol eller Sjeol (hebraisk: שְׁאוֹל, oversatt som «grav» eller «de dødes bolig», er i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) betegnelsen på dødsriket, et sted med mørke som alle de døde reiser til, både de rettmessige og de urettmessige, uavhengig av deres moralske valg i løpet av livet. Det er et sted med stillhet og mørke hvor man er avskåret fra Gud.[1]
Innbyggerne i She'ol er «skygger» (rephaim) uten personlighet eller styrke. Under visse omstendigheter kan de kontaktes av de levende, liksom da heksen av Endor kontaktet skyggen til Samuel for Saul. Slik praksis er likevel forbudt (Femte mosebok, 18.10).[2] Under den andre tempelperiode, fra omkring 500 f.Kr. til 70 e.Kr., utviklet det seg mer varierte forestillinger: I noen tekster er de rettferdige og de syndige delt i to avdelinger, i andre var She'ol et sted for straffedom, ment for de syndige alene. Da de hebraiske tekstene ble oversatte til gresk i Alexandria omkring 200 f.Kr. ble ordet She'ol erstattet med Hades. I Det nye testamente ble Hades benevnelsen på både dødsriket og ondskapen som det representerer.[3]
Norske bibeloversettelser har som regel oversatt det hebraiske ordet med "dødsriket". Ny Verden-oversettelsen utgitt av Jehovas vitner lar den opprinnelige termen stå uoversatt (stavet "Sjeol" i den norske utgaven).