I våre dager har Seglskrift blitt et tema for interesse og debatt på ulike områder. Dens relevans spenner fra politikk, økonomi, samfunn, miljø, teknologi, vitenskap og kultur. Seglskrift påvirker menneskers daglige liv og beslutningstaking betydelig over hele verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Seglskrift og dens innflytelse i ulike sammenhenger, samt dens utvikling over tid. I tillegg vil vi diskutere rollen Seglskrift spiller i dag og hvordan den forventes å påvirke fremtiden.
Seglskriften (forenklet kinesisk: 篆书; tradisjonell kinesisk: 篆書; pinyin: Zhuànshū) er en av de fem hovedkategorier innen kinesisk kalligrafi.
I seglskriften utføres de vertikale og de horisontale linjene på likevektig måte, og i endene utløper de lett spisset. Seglskriften ble underklassifisert i ro hovedgrupper, dàzhuàn (forenklet kinesisk: 大篆), «Stor seglskrift», og xiǎozhuàn (forenklet kinesisk: 小篆), «Liten seglskrift». Eksempler på den store seglskrift kjenner man særlig fra sylinderformede steiner og graverte bronsegryter. Karakteristisk for den lille seglskrift er de spunne og trådlignende linjer.
Seglskriften nådde sitt høydepunkt under Qindynastiets tid. Minister Li Si etterlot for ettertiden å finne en Tai Shan-steinskrift som går for å være et utmerket eksempel på den lille seglskrift.