I dagens verden har Sannhets- og forsoningskommisjonen (Sør-Afrika) fått unektelig relevans. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i akademia, har Sannhets- og forsoningskommisjonen (Sør-Afrika) blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Sannhets- og forsoningskommisjonen (Sør-Afrika) satt sitt preg på ulike områder av menneskelig kunnskap. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sannhets- og forsoningskommisjonen (Sør-Afrika), og analysere dens betydning og implikasjoner i det moderne samfunn. Ved hjelp av en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke hvordan Sannhets- og forsoningskommisjonen (Sør-Afrika) har formet og fortsetter å forme verden vi lever i.
Sannhets- og forsoningskommisjonen (engelsk: Truth and Reconciliation Commission) var et domstollignende organ som ble nedsatt etter apartheidregimets fall i Sør-Afrika.
Kommisjonens mandat var å fremskaffe vitnesbyrd om omfanget av menneskerettighetsovertredelser under apartheid, dokumentere slike overtredelser, og i noen tilfelle å gi amnesti til de personer som hadde medvirket ved overtredelsene.
Desmond Tutu var kommisjonens formann.
Kommisjonen ble nedsatt i 1995 og avgav sin endelige rapport den 28. oktober 1998.
I rapporten beskrev kommisjonen de overtredelser av menneskerettighetene og andre forbrytelser, herunder voldsbruk, som apartheidregimet og de ulike motstandsbevegelsene, herunder ANC, hadde begått under apartheidstyret.