I denne artikkelen vil temaet Sandžak bli tatt opp, som har vært gjenstand for studier og interesse innenfor ulike områder gjennom årene. Sandžak er et tema som har utløst kontrovers og debatt, på grunn av dets innvirkning og innflytelse på ulike sider av samfunnet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil de ulike perspektivene og tilnærmingene som er foreslått angående Sandžak bli undersøkt, for å gi en helhetlig og fullstendig visjon av dette temaet. Likeledes vil implikasjonene og konsekvensene som Sandžak har hatt i ulike sammenhenger bli utforsket, samt mulige måter å adressere og løse utfordringene det utgjør. Gjennom kritisk refleksjon og grundig analyse vil vi søke å bidra til forståelse og kunnskap om Sandžak, med det formål å berike debatten og fremme en berikende og konstruktiv visjon om dette temaet.
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Sandžak | |||
---|---|---|---|
Areal | 8 686 kvadratkilometer | ||
![]() Sandžak 43°09′47″N 19°46′30″Ø | |||
Sandžak (serbisk: Санџак) er en geografisk region i grenseområdet mellom Serbia og Montenegro. Den strekker seg fra grensen til Bosnia-Hercegovina i nord til Kosovo i sør. Seks kommuner tilhører Serbia: Novi Pazar, Sjenica, Tutin, Prijepolje, Nova Varoš, og Priboj. I Montenegro er det syv kommuner: Pljevlja, Bijelo Polje, Berane, Andrijevica, Rožaje, Gusinje (siden 2014) og Plav.
Mange muslimer bor i området (ca. 45 % er bosnjaker og ca. 27 % er muslimer av annen nasjonalitet). Den største byen i området er Novi Pazar med 55 000 innbyggere.