Samuel Earnshaw
I dagens verden er Samuel Earnshaw et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Enten på et personlig, profesjonelt eller sosialt nivå, har Samuel Earnshaw fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innvirkning og betydning har skapt en kontinuerlig debatt og en konstant interesse for å forstå implikasjonene. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Samuel Earnshaw vært en kilde til studier, analyse og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Samuel Earnshaw og dens innflytelse på dagens samfunn.
| Samuel Earnshaw | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. februar 1805 Sheffield, Yorkshire, England | ||
| Død | 6. desember 1888 (83 år) Sheffield, Yorkshire, England | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Utdannet ved | St John's College | ||
| Nasjonalitet | Engelsk | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Forskning | Fysikk, matematikk | ||
| Kjent for | Earnshaws teorem | ||
Samuel Earnshaw (født 1. februar 1805 i Sheffield i Yorkshire, død 6. desember 1888 i Sheffield i Yorkshire[1]) var en engelsk prest og matematiker, kjent for sine mange bidrag til teoretisk fysikk og Earnshaws teorem.
Earnshaw studerte ved St Johns College som var en del av Cambridge University, der han ble uteksaminert i 1831.[2] I 1846 ble Earnshaw utnevnt til prest ved sognekirken St. Michael i Cambridge. For en periode fungerte han som kapellan ved Revd Charles Simeon. I 1847 brøt hans helse sammen og han vendte tilbake til hjemstedet Sheffield for å begynne som kapellan og lærer.
Earnshaw publiserte flere artikler og bøker om matematikk og fysikk. Hans mest kjente bidrag, Earnshaw teorem, viser umuligheten av stabile permanente magneter. Han har også gjort arbeider innenfor trigonometri og partielle differensialligninger innen matematikken. Som prest publiserte Earnshaw flere prekener og avhandlinger.
Referanser
- ^ GRO Register of Deaths (dødsregister): des 1888 9c 246 ECCLESALL B. (83 år gammel)
- ^ Alumni Cantabrigienses Arkivert 15. august 2012 hos Wayback Machine. Cambridge University Press 10 bind, 1922–1958