Samantha Power

I dagens verden er Samantha Power et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Fra det personlige til det profesjonelle nivået har Samantha Power fanget oppmerksomheten til mange på grunn av dets mange implikasjoner og konsekvenser. Over tid har det blitt klart at Samantha Power er en avgjørende faktor i folks liv, da det påvirker deres beslutningstaking, atferd og generelle velvære. Dette er grunnen til at det er av stor betydning å forstå dette fenomenet grundig og analysere dets forskjellige dimensjoner for å håndtere det på en adekvat måte. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Samantha Power i ulike sammenhenger og forsøke å tilby strategier og anbefalinger for å håndtere det effektivt.

Samantha Power
Født21. sep. 1970[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (54 år)
London
BeskjeftigelseJournalist, diplomat, pedagog, skribent, menneskerettsaktivist, politisk aktivist, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedYale College
Lakeside High School
Harvard Law School
Davenport College
EktefelleCass Sunstein (2008–)
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA (1993–)[5]
Irland (1970–)[6]
Utmerkelser
7 oppføringer
Pulitzer-prisen (2003)[7]
J. Anthony Lukas Book Prize (2003)
Time 100 (2004)
Anisfield-Wolf Book Award (2003)
1. klasse av Fyrstinne Olgas orden
Great Immigrants Award (2011)[8]
National Book Critics Circle Award in Nonfiction (2002) (for verk: A Problem from Hell)[9]
Samantha Power på Commons

Samantha Jane Power (født 21. september 1970 i London i Storbritannia) er en irsk amerikansk jurist, journalist og diplomat. Fra 2021 leder hun U.S. Agency for International Development under president Joe Biden.[10] Hun var USAs FN-ambassadør fra 2013 til 2017 (under Barack Obama) og er professor ved Harvard Law School.[11]

Power (til høyre) diskuterer med Obama (med ryggen til) i hagen utenfor Det hvite hus i 2011.
Foto: The White House

Hun støttet Barack Obama i forbindelse med valgkampen i 2008 og arbeidet i Obamas stab etter at han tok over.[12] Hun var medlem av USAs nasjonale sikkerhetsråd fra 2009 til 2013. Power tilbragte barneårene i Dublin og flyttet med moren til USA i 1979.[13] Hun ble amerikansk borger i 1993.

Hun er gift med Cass Sunstein, juristprofessor og vinner av Holbergprisen i 2018. Sunstein arbeidet for Obama fra 2009 til 2012.[14][15]

Hun ble tildelt Pulitzer-prisen for A Problem from Hell: America and the Age of Genocide (2002) blant annet om Bosnia-krigen og om Raphael Lemkin. I 2004 ble hun ført opp på Times liste over de 100 mest innflytelsesrike personer i verden i kategorien «scientists & thinkers».[14][16][17][18]

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samantha-Power, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029612, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID powersamant
  4. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Samantha Jane Power, FemBio-ID 32034, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ apnews.com
  6. ^ www.economist.com
  7. ^ www.pulitzer.org
  8. ^ www.carnegie.org
  9. ^ www.bookcritics.org
  10. ^ «Samantha Power | Biography, USAID, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 28. juni 2022. 
  11. ^ School, Harvard Law. «Samantha Power | Harvard Law School» (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. mai 2022. Besøkt 28. juni 2022. 
  12. ^ «Running with Samantha Power». The Economist. 27. september 2019. ISSN 0013-0613. Besøkt 29. september 2019. 
  13. ^ «Samantha Power | Biography, USAID, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 28. juni 2022. 
  14. ^ a b «Former U.N. Ambassador Samantha Power Has a Lot of Stories to Tell—and No Problem Talking». Time (på engelsk). 5. september 2019. Besøkt 29. september 2019. 
  15. ^ Hobbelstad, Inger Merete (6. juni 2018). «Kan vi være fri uten å ødelegge for oss selv?». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 29. september 2019. «Det er ikke hver dag forskere får glødende introduksjoner av fordums verdensledere. Men da jurist, Harvard-professor og Holberg-prisvinner Cass Sunstein i går inntok podiet i aulaen i Universitetet i Bergen, for å holde sin Holberg-forelesning, ble han introdusert av Barack Obama, i en snutt innspilt for anledningen.» 
  16. ^ Ratnesar, Romesh (26. april 2004). «The 2004 TIME 100 - TIME». Time (på engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 29. september 2019. 
  17. ^ Swart, Mia (1. september 2018). «Philippe Sands, East West Street: On the Origins of ‘Genocide’ and ‘Crimes Against Humanity’». Journal of International Criminal Justice. 4. 16: 959–961. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/mqy058. Besøkt 27. juni 2022. 
  18. ^ Power, Samantha (2002). A Problem from Hell": America and the Age of Genocide. Basic Books. ISBN 978-0465061501. 

Eksterne lenker