Sør-Gudbrandsdal prosti
I dagens verden har Sør-Gudbrandsdal prosti blitt et tema med økende interesse for et bredt publikum. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Sør-Gudbrandsdal prosti blitt stadig mer relevant i hverdagen vår. Enten som et sosialt fenomen, en historisk figur eller et moderne konsept, har Sør-Gudbrandsdal prosti fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Sør-Gudbrandsdal prosti og analysere dens innvirkning på dagens samfunn. Videre vil vi undersøke dens utvikling over tid og dens rolle i ulike kulturelle kontekster. Gjennom denne utforskningen håper vi å belyse viktigheten og relevansen av Sør-Gudbrandsdal prosti i dag.
Sør-Gudbrandsdal prosti, inntil 1922 benevnt Søndre Gudbrandsdal prosti, er et aktivt prosti underlagt Hamar bispedømme, hvor prosten har sete på Lillehammer.
Sør-Gudbrandsdal prosti har følgende fellesråd
- Gausdal
- Lillehammer
- Ringebu
- Sør-Fron
- Øyer og Tretten
Historikk
Prostiet ble opprettet ved kgl.res. av 18. mars 1871, gjeldende fra 1. mai 1871, ved delingen av Gudbrandsdalen prosti i Søndre og Nordre Gudbrandsdal prostier.
Prestegjeld
- Lillehammer (utskilt fra Fåberg prosti 1. januar 1903, og overført til Sør-Gudbrandsdal prosti 1. januar 1922)
- Fåberg (tilbakeført til Sør-Gudbrandsdal prosti 1. januar 1922)
- Gausdal (delt 27. mars 1878)
- Øyer
- Ringebu
- Sør-Fron
Eksterne lenker
- Sør-Gudbrandsdal prosti[død lenke] i Arkivportalen
- Forskrift om sammenslåing av prostier, Midtre Gudbrandsdal prosti, Sør Gudbrandsdal prosti, Hedmark (overføring av Ringebu prestegjeld i 1971)