I dagens verden er Sør-Fron prestegjeld et tema som skaper interesse og debatt på ulike områder. Enten det er innen politikk, kultur, vitenskap eller et hvilket som helst annet felt, har Sør-Fron prestegjeld fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Gjennom historien har Sør-Fron prestegjeld spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og markert betydelige milepæler og endringer. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Sør-Fron prestegjeld, og analysere dens relevans og innvirkning i dagens verden.
Sør-Fron prestegjeld (Søndre Fron prestegjeld) var et prestegjeld tilhørende Sør-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Sør-Fron kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Sør-Fron kirke.
Sør-Fron prestegjeld og dets sogn er nå en del av Sør-Fron kirkelige fellesråd underlagt Sør-Gudbrandsdal prosti.
Hliðsstaða sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Listad antas å være lagt under Fron i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
Ved kgl.res. av 10. august 1850, gjeldende fra samme dato, ble Fron prestegjeld delt i Søndre og Nordre Fron prestegjeld. Søndre Fron skulle bestå av Fron hovedsokn og Espedalens almenning.[4]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[5]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[6]