Séraphin Couvreur
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Séraphin Couvreur i detalj, og ta for seg dets forskjellige fasetter og perspektiver fra et helhetlig syn. Séraphin Couvreur er et tema med stor relevans i dag, som har skapt omfattende debatt og interesse på ulike områder. I løpet av de neste linjene vil vi analysere den historiske bakgrunnen til Séraphin Couvreur, dens innvirkning på dagens samfunn, samt mulige fremtidige implikasjoner det kan ha. Vi vil fordype oss i dets dypeste aspekter, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon av Séraphin Couvreur, som lar våre lesere få en større forståelse og perspektiv på dette svært relevante emnet.
| Séraphin Couvreur | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. jan. 1835[1] Varennes | ||
| Død | 19. nov. 1919[1] (84 år) Xian | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær, oversetter | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Prix Stanislas Julien (1895) | ||
Séraphin Couvreur (valgt navn: tradisjonell kinesisk: 顧賽芬; pinyin: Gù Sàifēn, født 14. januar 1835 i Varennes i Somme i Frankrike, død 19. november 1919 i Xianxian i Zhili i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han redigerte store oppslagsverker og oversatte flere av de kinesiske klassikere og andre verker. Han utviklet det innen det franskspråklige område lenge enerådende transkripsjonssystem, EFEO-transkripsjonen av kinesisk.[trenger referanse]
Liv og virke
Bakgrunn
Etter studier i Amiens trådte han inn i jesuittordenen i september 1853. Etter ytterligere studier i Vals og Laval ble han ordinert til prest i 1867. Han underviste i grammatikk i Amiens, men bad om å bli sendt til misjonene i Kina.
I Kina
Han ankom i april 1870 og ble etter språkopplæring i Hejian og en tid som sogneprest, ble professor ved presteseminaret i Xianxian.[trenger referanse] Det var i det apostoliske vikariat Xianxian (Sien Hsien) han tilbragte det meste av sitt liv i Kina.
Klar over behovet for å styrke misjonærenes språkopplæring utviklet han en latinsk-kinesisk ordbok i 1877. Deretter fulgte en rekke andre ordbøker: En fransk-kinesisk, en kinesisk-fransk, og tospråklige oversettelser (fransk og latin) av de fem klassikere og fire bøker. Mange av disse verkene er blitt gjenopptrykt en rekke ganger, for eksempel i Paris og i Taipei.
Han samarbeidet med École française d'Extrême-Orient og utviklet skolens transkripsjon av kinesisk (1902), som fikk meget stor gjennomslagskraft særlig innen det franske språk- og innflytelsesområde.[trenger referanse]
Couvreur mottok to ganger Stanislas Julien-prisen fra Académie des Inscriptions et Belles-Lettres i Paris.
Verker
- Dictionarium linguae Sinicae Latinum (1877)
- Choix de documents (4. utg., 1906)
- Dictionarium Sinicum et Latinum (2. utg., 1907)
- Dictionnaire Français-Chinois (2. utg., 1908)
- Seu Cheu: Les Quatre Livres (2. utg., 1910)
- Dictionnaire classique de la langue Chinoise (3. utg., 1911)
- Li Ki ou memoire des bienseances 2 bd. (2. utg., 1913)
- Tch'ouen Ts'iou et Tso Tchouan, 3 bd. (1913)
- Ceremonial (1916)
- Cheu King (2. utg., 1916)
- Chou King (2. utg., 1916)
- Guide de la conversation Francais-Anglais-Chinois. Guide to Conversation in French, English, and Chinese (10. utg., 1920)
- Geographie ancienne et moderne de la Chine (2. utg., 1934)
Se også
Referanser
Litteratur
- John W. Witek. «Seraphin Couvreur». Biographical Dictionary of Chinese Christianity. Arkivert fra originalen 8. februar 2015. Besøkt 1. juli 2013.