Rzav (Zlatibor)
I dag er Rzav (Zlatibor) et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet vårt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Rzav (Zlatibor) blitt et interessepunkt for et stort antall mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin innvirkning på helse, økonomi eller miljø, har Rzav (Zlatibor) klart å fange oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Rzav (Zlatibor), fra opprinnelsen til dens mulige implikasjoner i fremtiden.
| Rzav | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Serbia, Bosnia-Hercegovina | ||
| Lengde | 72 km | ||
| Nedbørfelt | 605 km² | ||
| Start | Čigota (Zlatibor, som Svarte Rzav), vest i Serbia | ||
| Munning | Samløp med Drina ved Višegrad i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina | ||
 Rzav i Zlatibor 43°47′13″N 19°17′38″Ø | |||
Rzav (kyrillisk: Рзав) er en elv vest i Serbia og øst i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Den er en 72 km lang sideelv til Drina fra høyre, og har sitt utspring fra de to elvene Crni Rzav og Beli Rzav. Elven ble tidligere kalt Veliki Rzav (kyrillisk: Велики Рзав; Store Rzav) eller Zlatiborski Rzav (kyrillisk: Златиборски Рзав; Rzav i Zlatibor).
Beli Rzav (kyrillisk: Бели Рзав; Kvite Rzav) er den korteste av de to kildeelvene til Rzav. Den har sitt utspring på østsiden av fjellet Zvijezda nær den bosniske grensen. Crni Rzav (kyrillisk: Црни Рзав; Svarte Rzav) er den lengste av de to, og har sitt utspring i fjellet Čigota øst for fjellet Zlatibor. Etter at disse to elvene renner i hop blir elven bare kalt Rzav. Rzav munner ut i Drina nær byen Višegrad.
Rzav har et nedbørfelt på 605 km², og hører til tilsigsområdet til Svartehavet.
Kilder
- Mala Prosvetina Enciklopedija, Third edition (1985); Prosveta; ISBN 86-07-00001-2
- Jovan Đ. Marković (1990): Enciklopedijski geografski leksikon Jugoslavije; Svjetlost-Sarajevo; ISBN 86-01-02651-6