Temaet Rufane Shaw Donkin har vært av stor interesse og debatt i dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til i dag har Rufane Shaw Donkin spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av livet, og påvirket kultur, økonomi, politikk og mellommenneskelige relasjoner. Over tid har Rufane Shaw Donkin utviklet seg og tilpasset seg endringene og utfordringene i den moderne verden, og skapt nye muligheter og utfordringer for enkeltpersoner og lokalsamfunn. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og virkningen av Rufane Shaw Donkin i vår verden i dag, og analysere implikasjonene og mulige fremtidsperspektiver.
Rufane Shaw Donkin | |||
---|---|---|---|
Født | 1773[1][2][3][4]![]() Exeter | ||
Død | 1. mai 1841[4]![]() Southampton | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Elizabeth Frances Markham[5] Lady Anna Maria Elliot (1832–ukjent)[5] | ||
Barn | George David Donkin[6] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Medlem av | Royal Society Royal Geographical Society | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Kommandørridder av Order of the Bath Fellow of the Royal Geographical Society |
Rufane Shaw Donkin (født 1773, død 1. mai 1841) var en britisk general og fungerte en stund som guvernør i Kappkolonien. Hans far døde som general i 1821 etter å ha tjent med nesten alle britiske kommandanter fra Wolfe til Gage.
Rufne Shaw Donkin var eldst i søskenflokken og fikk sin første kommisjon i sin fars regiment.
Han sluttet seg til regimentet da han var 14 år, med åtte års ansiennitet som løytnant. Han ble kaptein i 1793 og var i aktiv tjeneste i De vestindiske øyer i 1794 og som major i 1796. 25 år gammel ble han oberstløytnant og i 1798 utmerket han seg da han ledet en lett bataljon i Ostend–felttoget. Han tjente sammen med William Cathcart i slaget ved København i 1807, og han fikk to år senere kommandoen over en brigade i hæren i Portugal som han ledet i slagene ved Porto og Talavera.
Han ble snart overført som kvartermestergeneral til en kommando i Middelhavet hvor han tjente fra 1810 til 1813 og deltok i felttogene i Catalonia. Sir John Murrays mislykkede forsøk ved Tarragona involverte ikke Donkin viss råd ble ignorert av den britiske kommandanten.
Generalmajor Donkin dro i juli 1815 til India og utmerket seg som divisjonskommandant i Francis Rawdon-Hastings' operasjoner mot Mahrattariket (1817–1818). Han tok dødsfallet av sin unge kone svært tungt, og han dro på sykepermisjon til Kapp det gode håp. Fra 1820 til 1821 administrerte han Kappkolonien med suksess og oppkalte havnen i Algoa Bay Port Elizabeth etter sin avdøde kone. Han ble generalløytnant i 1821.
Resten av sitt liv tilbrakte han i litterært og politisk arbeid. Han var en av de opprinnelige mennene i Royal Geographical Society, medlem av Royal Society og mange andre kunnskapsrike foreninger. Hans teorier om Niger–elvas leie, publisert under tittelen Dissertation on the Course and Probable Termination of the Niger (London 1829), gjorde ham involvert i en del kontroverser. Fra 1832 av satt han i House of Commons og ble Surveyor-General of the Ordnance.
Han begikk selvmord i Southampton 1. mai 1841. Han var da general, og han var oberst i 11. infanteriregiment.
Rufane Shaw Donkin var fetter av Charles Collier Michell, surveyor–general i Kappkolonien.