Rubicon
I dag er Rubicon et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Det har blitt et referansepunkt i dag, og genererer motstridende meninger og dype refleksjoner om virkningen. Rubicon har kommet til å innta en relevant plass på den offentlige dagsorden, ikke bare på grunn av dens relevans på ulike områder, men også på grunn av innvirkningen den har på folks liv. Det er et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortsetter å være grunn til analyse og diskusjon i ulike sammenhenger.
| Rubicon | |||
|---|---|---|---|
| (it) Rubicone | |||
 Rubicon nær munningen. | |||
| Land |  Italia | ||
| Region |  Emilia-Romagna | ||
| Lengde | 80 km | ||
| Nedbørfelt | 583 km² | ||
| Middelvannføring | 6,6 m³/s | ||
| Start | Sogliano al Rubicone | ||
| – Høyde | 250 moh. | ||
| – Koord. | 44°00′13″N 12°15′50″Ø | ||
| Munning | Adriaterhavet ved San Mauro a Mare | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| – Koord. | 44°10′05″N 12°26′36″Ø | ||
 Rubicons løp. | |||
 Rubicon 44°10′05″N 12°26′36″Ø | |||
Rubicon (lat. Rubico, it: Rubicone, til 1933 kalt Fiumicino) er navnet på en grunn elv i Nord-Italia. Elven er trolig den samme som den historiske Rubicon.[1]
Historie
I romertiden løp den fra Appenninene og ca 80 kilometer til Adriaterhavet i det sørlige Emilia-Romagna mellom Ariminum og Caesena.
Elven er kjent fra romersk lovgivning som forbød noen å krysse den med militærstyrker. Dette var for å hindre interne militære trusler mot det romerske senatet, og ville bli ansett som et opprør. Julius Cæsar krysset elven i år 49 f.Kr., angivelig den 10. januar ifølge den romerske kalenderen, og brøt slik denne loven, og innledet Cæsars borgerkrig. Siden elven gjennom århundrene senere har endret løp flere ganger, er det umulig i dag å fastslå nøyaktig hvor Rubicon rant da Cæsar og legionene krysset den. Den er for ettertiden mest kjent for Cæsars berømte utsagn da han krysset elven: alea iacta est, – «terningen er kastet».
Uttrykket «å gå over Rubicon» eller «å krysse Rubicon» henviser til å ta det avgjørende skrittet uten mulighet til å endre på det i ettertid.
Elva Fiumicino ble identifisert som Rubicon i 1933 og deretter omdøpt av Benito Mussolini. Denne teorien ble bekreftet i 1991. Identifiseringen er imidlertid fortsatt omstridt. Elvene Pisciatello og Uso er også foreslått som kandidater.[2]
Norsk historie
Avisa Verdens Gang skrev i 1880 om statsrådssaken at «Stortinget står ferdigt til at gaa over Rubikon». Stortinget var i ferd med å vedta en promulgasjon i saken om hvorvidt regjeringens medlemmer skulle ha adgang til Stortingets møter. Dette var et viktig steg på veien mot parlamentarisme i Norge.
Agnar Mykles siste roman het Rubicon, utgitt 1965.
Referanser
- ^ Andersen, Øivind (22. november 2016). «Rubico». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. mars 2018.
- ^ «Crossing the Rubicon FOLLOWING HADRIAN». FOLLOWING HADRIAN (på engelsk). 10. januar 2016. Besøkt 1. oktober 2020.
