Rotrude
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Rotrude og alle de forskjellige fasettene som utgjør den. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi fordype oss i en oppdagelses- og læringsreise. Vi vil analysere implikasjonene på ulike felt, fra vitenskap og teknologi til kunst og kultur. Med et kritisk og reflektert blikk vil vi fordype oss i de positive og negative sidene ved Rotrude, samt dens innflytelse på hverdagen vår. Bli med oss på denne turen og oppdag alt det er å vite om Rotrude.
| Rotrude | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 775[1] | ||
| Død | 6. juni 810[2] | ||
| Partner(e) | Rorgon I, Count of Maine | ||
| Far | Karl den store[2] | ||
| Mor | Hildegard[2] | ||
| Søsken | |||
| Barn | Louis | ||
Rotrude (eller Hruodtrud; 775–810) var en frankisk prinsesse.
Liv og virke
Hun var datter av keiser Karl den store og Hildegard av Vinzgouw. Rotrude fikk sin utdannelse i Aachen av Alcuin ved palassets skole. Alcuin satte pris på henne og kaller henne Columba i sine brev til henne.
Hun var 781-788 trolovet med keiser Konstantin VI av Bysants som en del av en politisk allianse, og grekerne gav henne navnet Erythro og sendte en munk, Elisaeus, for å undervise henne i gresk kultur og språk. Alliansen mellom Bysans og Frankerriket ble brutt i 786 og trolovelsen ble brutt i 788 av den bysantinske keiserinne Irene.
Hun hadde et forhold med Rorgo av Rennes og fikk en sønn med ham; Louis, Abbot av Saint-Denis (800 – 9. januar 867), men hun giftet seg aldri. Samme år som hennes sønn ble født, ble hun plassert i kloster hos sin fars søster Gisela, som var abbedisse i Chelles, der hun også selv ble nonne.
Rotrude og Gisela forfattet i år 800 et brev til Alcuin av York, som fikk ham til å forfatte Commentaria i Johannem Evangelistam.
Referanser
Litteratur
- Charlotte Gschwind, Rotrud, i: Lexikon des Mittelalters Band VII, Spalte 1054