Roberto Assagioli
I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Roberto Assagioli, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker og eksperter på ulike felt. Fra sin historiske opprinnelse til dens relevans i dag, har Roberto Assagioli utløst debatter og refleksjoner rundt dens innvirkning på samfunn, kultur og hverdagsliv. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Roberto Assagioli, fordype oss i dens betydning, innflytelse og mulige implikasjoner for fremtiden. I tillegg vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og posisjonene som har blitt generert rundt Roberto Assagioli, og gi leseren en omfattende og berikende visjon om dette fascinerende temaet.
| Roberto Assagioli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Roberto Marco Grego 27. feb. 1888[1][2]  Venezia | ||
| Død | 23. aug. 1974[1][2] (86 år) Capolona | ||
| Beskjeftigelse | Psykiater, psykolog, forfatter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Firenze (–1910) | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1974) Kongedømmet Italia (1888–1946) | ||
Roberto Assagioli (født 27. februar 1888 i Venezia, død 23. august 1974 i Capolona) var en italiensk psykiater som studerte psykoanalyse og presenterte Sigmund Freuds lære for det medisinske miljøet i Venezia i 1910. Han er en av tre som regnes for psykoanalysens pionerer i Italia.[trenger referanse]
Liv og virke
Bakgrunn
Assagioli var sønn av det jødiske paret Elena Kaula og Leone Greco. Hans første to år i livet ble preget av to viktoge hendelser. Dels døde hans far og dels ble han innlagt på sykehus for sin sviktende helse. Under sykehusoppholdet traff hans mor en ny mann, legen Emanuele Assagioli, som hun senere giftet seg med.
Assagioli vokste opp i Venezia.
Utdannelse
Ved 16 års alder ble han innskrevet ved det medisinske fakultet i Firenze. Påvirket av Sigmund Freud skrev han diverse artikler blant annet i Zentralblatt für Psychoanalys, som var blitt grunnlagt av Freud. Hans eksamensarbeide fikk navnet «psykoanalyse» og ble for det meste skrevet i Burghölzli, den psykiatriske universitetsklinikken i Zürich der blant andre C.G. Jung virket.[trenger referanse] Influert av Jung og av Eugen Bleulers idéer om psyken, fullførte han så sin psykiatriske utdannelse ved San Salvi-hospitalet i Firenze. Der begynte også hans yrkesaktive liv.
Karriere
Rundt 1910, begynte Assagioli å legge grunnlaget for psykosyntese. Han så at det var behov for noe mer utover analyse, behovet for å bli hel – å bli forent i syntese.[trenger referanse]
Bare utviklingen av menneskets indre krefter kan forhindre farene som ligger i at mennesket mister kontrollen med de enorme naturkreftene som det har til sin rådighet og blir offer for sine egne dåder
Roberto Assagioli, The Act of Will, 1973 s. 6
Assagioli hevdet at det ubevisste omfattet mer enn bare underbevissthet; mennesket har også et midtre ubevisst område og en overbveissthet som rommer våre mest sublime potensial og er kilden til den unike menneskelige utvikling som utfolder seg for hver og en av oss.[trenger referanse] Assagioli formulerte sine oppdagelser i en tilnærmingsmåte som han kalte psykosyntese, en betegnelse som klart skiller den fra psykoanalyse – uten at Assagioli med dette mente å erstatte psykoanalyse, men heller å utfylle og integrere den.[trenger referanse]
Hans teori «går ut på at i tillegg til det bevisste selv eller 'jeg' eksisterer det også et høyere Selv. Assagioli bygget en hel filosofi rundt teorien om hvordan den menneskelige personlighet kan bli et integrert selv. Assagiolis terapiform regnes som den viktigste retningen innenfor såkalt transpersonal psykologi, der mennesket betraktes som en del av en åndelig virkelighet.»[3]
Assagioli arbeidet til det siste og pleiet kontakt med en personer som psykiateren Carl Gustav Jung, den indiske forfatteren Rabindranath Tagore og den japanske zenlæreren D.T. Suzuki. Assagiolis hovedsete ble hans eget Istituto di Psicosintesi i Firenze der han bodde og arbeidet det meste av sitt liv. Ved hans bortgang var det opprettet et antall institusjoner rundt om Italia som underviser i psykosyntese.