Religionenes opprinnelse

Religionenes opprinnelse omhandler teorier om hvordan religion, trossystemer om ikke sansbare oppfatninger som forutsetter eksistensen av en høyere eller guddommelig makt, har oppstått. Religionenes opprinnelse må skilles fra religionenes psykologiske eller sosiale opprinnelse. Denne artikkelen vil kun antyde en del trekk eller teorier på religionenes opprinnelse. Sakens natur tilsier at dette ikke er bevis i vitenskapelig forstand.

De første religiøse atferdene i løpet av den menneskelige utviklingen skjedde antagelig relativt nylig (i midtre paleolitikum eller eldre steinalder) og forutsatte et aspekt av adferd knyttet til modernitet som sannsynligvis igjen var knyttet til framveksten av språk. Videre utvikling av religion strekker seg fra de første primitive neolittiske religioner (se Forhistorisk religion), og begynnelsen av religiøs historie med de første dokumenterte religioner i oldtidens Midtøsten (polyteistiske kulter i Egypt og Mesopotamia). Denne artikkelen tar ikke opp religionenes historie.

Scenarioer og spekulasjoner som angår primatologiske vitnesbyrd om utvikling av religion, er i seg selv diskutable og kontroversielle.^[1]

Med å anføre en evne til symbolsk kommunikasjon, å gi sosiale normer mening, realisering av «seg selv», og et konsept av kontinuitet, foreslår antropologen Barbara King at menneskehetens nærmeste levende slektninger, sjimpanser og bonoboer, viser trekk som vil ha vært nødvendige for utviklingen av religion hos menneskelige vesener.^[2][3]

Primatologen Frans de Waal anerkjente primatisk selskapelighet som han beskriver som ikkemenneskelig primatisk adferd av empati, evnen til å lære og følge sosiale regler, gjensidighet og gjenytelse, og fredsavtaler som forløper til menneskelig moralkoder. Ved å argumentere at menneskelig moralkoder har to tilleggsnivåer av raffinement med henhold til primatisk selskapelighet, foreslår han kun en fjern forbindelse mellom primatisk selskapelighet og menneskelig utøvelse av religion. For Frans de Waal er religion en spesiell ingrediens i det menneskelige samfunn som oppsto tusener av år etter moralkoder oppsto. I en kommentar til en artikkel i avisen The New York Times sier han at «Jeg ser på religioner som nyere tillegg (hvis) funksjon kan ha noe å gjøre med sosial liv og framtvingelsen av regler og gi en fortelling til disse».^[4]

Psykologen Matt J. Rossano har argumentert for at religion vokste fram etter moralkoder hadde oppstått, og bygde på at moralkoder framkom ved å utvide en sosial granskning av enkeltmenneskers oppførsel ble omfattet av overnaturlige representanter. Ved å inkludere evige overvåkende forfedre, ånder og guder i det sosiale nettverket oppdaget menneskene en effektiv strategi for å begrense egenkjærlighet og egoisme og skape mer samarbeidende grupper.^[5]

Bevis på religiøs adferd i hos tidlige mennesker, før homo sapiens (det moderne mennesket), er ikke gitt. Graver som er bevisste, særlig med gravgjenstander, kan antyde et av de tidligste påviselige former for religiøs praksis ettersom, slik lingvisten Philip Lieberman antyder, det kan uttrykke eller betegne en «bekymring for de døde som overstiger dagliglivet».^[6] Om enn bestridt, så finnes det tegn som antyder at neandertalere var de første mennesker som bevisst gravla sine døde. Funnsteder omfatter Shanidar i Irak, Kebarahulen i Israel, og Krapina helt nord i Kroatia. En del forskere har dog argumentert at disse likene har blitt lagret av andre årsaker.^[7] Likeledes antyder et antall arkeologer at samfunn i senpaleolitikum, mellom rundt 40 000 og 10 000 f.Kr., at neathertalsamfunn kan også ha praktisert de tidligste former totemisme eller dyredyrkelse i tillegg til deres (antatte religiøse) gravlegginger av sine døde. Den tyske arkeologen Emil Bächler er den som særlig har foreslått (basert på grunnlag av arkeologiske funn fra grotter fra senpaleolitikum) at en utstrakt paleolittisk bjørnekult eksisterte blant neandertalerne.^[8]

Utviklingen av religion er nær knyttet til utviklingen av menneskelig sinn og adferd.^[9] Paleolittiske graver er hyppig blitt sett på som de tidligste uttrykkene for religiøs eller mytologisk tenkning som omfatter et etterliv. Slik praksis er ikke avgrenset til mennesker som homo sapiens, men også funnet blant homo neanderthalensis, neandertalere, så tidlig som minst for 130 000 år siden. Fremkomsten av religiøs adferd er således datert til før delingen av de tidlige homo sapiens for rundt 150 000 år siden. De tidligste funn av symbolske ritualaktivitet – ved siden av gravlegginger – kan være gjort et sted i Sør-Afrika for 70 000 år siden.^[10] Denne norske arkeologiske undersøkelsen viser at menneskets forgjengere i Afrika hadde en form for rituell gravleggelse 30 000 år tidligere enn de eldste tilsvarende funn i Europa, noe som også styrker Afrikas posisjon som det moderne menneskets krybbe, se «Ut fra Afrika-teorien».

• Se hovedartikkel, Religionenes antropologi

Selv om religiøs adferd varierer stort mellom de ulike kulturer i verden er likevel religion i dens bredeste mening kulturell universal i alle menneskelige befolkninger. Antropologisk religionsforskning innbefatter studier av religiøse institusjoner i forhold til andre sosiale institusjoner, og sammenligning av religiøse forestillinger og praksiser på tvers av kulturene.

En del felles elementer for ulike kulturer er:

• En forestilling av noe oversanselig, overnaturlig eller mystisk, vanligvis forstått i vesener som spøkelser, ånder, demoner eller guddommer, og menneskelig praksis som involverer magi og spådom eller varsler.
• Et aspekt av ritualer og liturgi, også involvering av musikk og dans.
• Sosiale moralske normer (ethos) og dydbarhet (arete)
• Et sett av myter eller hellige sannheter eller trosforestillinger.

Evolusjonær psykologi er basert på hypotesen at kognisjon, akkurat som hjerter, lunger og immunforsvar, har funksjonell struktur som har en genetisk basis, og derfor utviklet ved naturlig utvalg. Som organer skal denne funksjonelle strukturen være universell delt og skal løse viktige problemer i overlevelsen. Evolusjonspsykologer forsøker å forstå kognisjonsprosesser ved å få en forståelse av overlevings- og reproduksjonsfunksjonene som de kan tjene.

Religionens kognitative psykologi er et nytt forskningsfelt som forsøker å redegjøre for de psykologiske prosesser som ligger under religiøse tanker og praksis. Pascal Boyer forsikrer i sin bok Religion Explained (Religion forklart, 2001) at det er ingen enkle forklaringer på religiøs bevissthet. Han er opptatt av de ulike psykologiske prosessene som involverer ideer om guddommer. Boyer bygger på idene til den kognitative antropologene Dan Sperber og Scott Atran, som først argumenterte at religiøs kognisjon representerer et biprodukt av ulike evolusjonære tilpasninger, inkludert folkelig psykologi, og målbevisste menneskelige konstruksjoner om verden (eksempelvis kroppsløse vesener med tanker og følelser) som gjør religiøs kognisjon påfallende og minneverdige.

Det er almen enighet blant kognitive vitenskapsfolk at religion er en utvekst av hjernens arkitektur som har utviklet seg tidlig i menneskelig historie. Imidlertid er det ikke enighet om de nøyaktige mekanismer som drev utviklingen av det religiøse sinnelaget. Det er to hovedskoler som hevder at enten utviklet religion seg i henhold til naturlig utvalg og har selektiv fordel, eller at religion er et evolusjonært biprodukt av andre mentale tilpasninger. Eksempelvis mener Stephen Jay Gould at religion var en prosess hvor et ledd ikke ervervet ved naturlig utvalg, eller ved en «spandrel» (sideeffekt av en tilpasning); med andre ord at religion utviklet seg som et biprodukt av psykologiske mekanismer som utviklet seg av andre årsaker.^[11][12] Slike mekanismer kan omfatte: muligheten til å trekke slutninger om organismers tilstedeværelse som kan være skadelige (påvisning av representasjoner); muligheten for å komme med kausalforklaringer på naturlige hendelser (aitiologi); og muligheten for å anerkjenne at andre mennesker har sinn som deres egne og med egne trosforestillinger, ønsker og hensikter (sinnets teori). Disse tre tilpasningene (blant andre) tillater menneskelige vesener å tenke seg besluttsomme representasjoner bak mange observasjoner som ikke med letthet kan forklares på andre måter, eksempelvis torden, lyn, planetenes bevegelser, livets kompleksitet og lignende.^[13]

For forskeren og psykologen Steven Pinker er den universelle tilbøyeligheten til religion et genuint vitenskapelig puslespill. Han antar at tilpasningsforklaringer av religion ikke møter kriteriet for tilpasninger, og at religiøs psykologi er i seg selv et biprodukt av mange deler av sinnet som har utviklet seg ettersom de har støttet overlevelse på andre måter.

En del forskere har foreslått at religion er genetisk «fastkablet» i den menneskelige tilstand. En kontroversiell hypotese er gudsgenet som hevder at en del menneskelige vesener bærer et gen som gir dem et anlegg for episoder som tolkes som religiøs åpenbaring. Et gen som hevdes å være dette gudsgenet er VMAT2. Ideen har blitt postulert av den amerikanske genetikeren Dean Hamer.

• Se hovedartikkel, Språkets opprinnelse

Et antall forskere har foreslått at utviklingen av språket var en forutsetning for opprinnelsen til religionene.^[14] Philip Lieberman hevder at «menneskelig religiøs tanker og moralsk følelse hviler tydelig på en kognitiv-lingvistisk støttepunkt», og at tilstedeværelsen av graver og gravgjenstander indikerer at tidlige mennesker har bestemte kognitive muligheter som var forskjellige fra sjimpanser.^[6] Fra dette har forskningsforfatteren Nicholas Wade konkludert med at religiøs adferd var til stede i den menneskelige befolkningen som vandret ut av Afrika for rundt 60 000 år siden.^[15]

• Churchward, Albert. (1924): The Origin and Evolution of Religion (2003 reprint: ISBN 978-1930097506).
• Cooke, George Willis. (1920): The Social Evolution of Religion.
• Dawkins, Richard. (2006); Gud: en vrangforestilling, kap. 5, ISBN 0-618-68000-4
• Hefner, Philip. (1993) The Human Factor: Evolution, Culture, and Religion. Minneapolis: Fortress Press.
• Hopkins, E. Washburn. (1923): Origin and Evolution of Religion
• King, Barbara. (2007): Evolving God: A Provocative View on the Origins of Religion. Doubleday Publishing. ISBN 0385521553.
• Lewis-Williams, David (2002): The mind in the Cave: Consciousness and the Origins of Art. Thames & Hudson, ISBN 0500051178
• Mithen, Steve. (1996): The Prehistory of the Mind: The Cognitive Origins of Art, Religion and Science. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05081-3.
• McClenon, James (2002): Wondrous Healing: Shamanism, Human Evolution, and the Origin of Religion, Northern Illinois University Press, ISBN 0875802842 (Gjennomgått her av Journal of Religion & Society)
• Parchment, S. R. (2005): «Religion And Its Effect Upon Human Evolution», i: Just Law of Compensation ISBN 1564596796.
• Reichardt, E. Noel. (1942): Significance of Ancient Religions in Relation to Human Evolution and Brain Development
• Wade, Nicholas. (2006): Before the Dawn: Recovering the Lost History of Our Ancestors. The Penguin Press ISBN 1-59420-079-3.
• Whitehead, Alfred North (1926): Religion in the Making. 1974, New American Library. 1996, with introduction by Judith A. Jones, Fordham Univ. Press.
• Wolpert, Lewis (2007): Six Impossible Things Before Breakfast: The Evolutionary Origins of Belief. New York:W.W. Norton.

• IACSR – International Association for the Scientific Study of Religion
• The Prehistory of the Mind The Cognitive Origins of Art, Religion and Science By Steven Mithen Reviewed by Andy Gorman
• Evolutionary psychology of religion, Steven Pinker.
• Adaptations, Exaptations, and Spandrels
• Attachment, Evolution, and the Psychology of Religion ISBN 1593850883
• Religious thought and behaviour as by-products of brain function, Pascal Boyer
• Minds and Gods: The Cognitive Foundations of Religion av Todd Tremlin, 2006 ISBN 0195305345