I våre dager er Qais et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Etter hvert som tiden går, er mange mennesker interessert i dette emnet og ønsker å gå dypere inn i det. Og det er ikke rart, siden Qais vekker nysgjerrigheten og interessen til et bredt spekter av mennesker, fra eksperter på området til de som rett og slett søker informasjon. Det er derfor vi i denne artikkelen skal fordype oss i den spennende verdenen til Qais, utforske dens ulike fasetter og analysere virkningen i dag. Uten tvil vil denne artikkelen tjene som et utgangspunkt for de som ønsker å lære mer om Qais og fordype seg i dets fascinerende univers.
Qais (arabisk: قيس),også transkribert Qays eller Kais, var et arabisk stammefellesskap som hadde sitt uspring fra mudharske adnanittiske stammegrupper.
Qais-stammenes hovedgrener er banu sulaym, hawazin og banu ghatafan. Disse tre hovedgrupper holdt seg i øst i Hijaz til 600-tallet.
I førislamsk tid var qaisittene en trussel mot karavanene som passerte gjennom Najd eller Hijaz. Qureshene gav dem en tredel av hvert års daddelinnhøstning for deres hjelp til å bekjempe muslimene i Yathrib (Mekka). Qaisittene bekjempet de muslimske ansari- og qurayshi-muslimene, men gikk over til islam etter at de led nederlag i slaget ved Hunayn. Qaisittene ble oppsplintret i flere undergruppeer under Umajjadekalifatet.
Rivaliseringen mellom qaisittene og banu kalb, som utviklet seg til strid mellom nord-araberne (qais-ledede) og sør-araberne/jemenittene (kalb-ledede), var en fast etablert motsetning etter slaget ved Marj Rahit (684).
Stridighetene mellom azdiene og qaisittene skulle vedvare frem til 1700-tallet, uavhengig av at de begge etter hvert var muslimske, både i Tunisia, Sicilia, Syria, Libanon og Spania.