Overrettssakfører
I dagens verden er Overrettssakfører et tema som har fått ubestridelig aktualitet. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og har skapt intens debatt og analyser på forskjellige områder. Betydningen av Overrettssakfører ligger i dens påvirkning på samfunn, økonomi, miljø, teknologi og mange andre områder. Ettersom interessen for Overrettssakfører fortsetter å vokse, er det viktig å forstå omfanget og konsekvensene, samt utforske de ulike perspektivene som finnes rundt dette emnet. I denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Overrettssakfører bli tatt opp, for å tilby en helhetlig visjon som lar leseren fordype seg i et tema som utvilsomt vil prege fremtiden til vår virkelighet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Overrettssakfører (forkortet o.r.sakfører, i eldre skrivemåte overretssagfører) var i Norge tittel for en sakfører (advokat) som hadde rett til å føre saker både for Underretten og Overretten. Da Overretten ble lagt ned 1. juli 1936, ble tittelen brukt om sakførere som hadde rett til å føre saker for herreds- og byrettene og lagmannsretten. Fra 1964 ble tittelen avløst av tittelen advokat. En advokat som bare kunne føre saker for Underretten ble kalt underrettssakfører, mens en advokat med anledning til å føre saker for Høyesterett ble kalt høyesterettsadvokat. Overrettssakfører var den mest vanlige tittelen for en aktivt praksiserende advokat i Norge frem til 1964.
I Danmark ble tittelen overretssagfører brukt om advokater som hadde fått beskikkelse av Justisministeriet til å møte for over- og underretten, i tiden mellom Sagførerloven av 1868 og Retsplejeloven av 1916. Tittelen var likestilt med tittelen landretssagfører. I 1959 ble tittelen sagfører erstattet av advokat.