I dagens verden har Prokura blitt et relevant og interessant tema for mange mennesker. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i historien eller dens innflytelse på populærkulturen, har Prokura fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Prokura, analysere dens betydning, dens utvikling over tid og dens rolle i forskjellige sammenhenger. Gjennom en omfattende og tverrfaglig tilnærming vil vi forsøke å belyse dette spennende og betydningsfulle temaet, og tilby våre lesere et dypere og mer omfattende syn på Prokura.
Prokura (latin: pro= for og cura= omsorg) er den fullmakt som en eller flere personer har fra en forretningsperson eller et selskap til å inngå avtaler i dens/selskapets navn. En person som er meddelt prokura kalles for en prokurist. Prokuristen kan som utgangspunkt «opptre på vegne av foretaket i alt som hører til driften av dette» (prokuraloven § 1). Unntak gjelder imidlertid for overdragelse og beheftelse (f.eks. pantsettelse) av fast eiendom og løsøre som kan registreres i skipsregisteret og luftfartsregisteret (mest praktisk skip eller fly). Dette krever særskilt fullmakt.
Å meddele for eksempel daglig leder i et selskap prokura, er en praktisk ordning som gjør det mulig å foreta beslutninger i foretaket uten forutgående styrebehandling.
Prokura kan meddeles til flere personer, slik at den kan brukes i fellesskap, eller hver for seg. Dette skal i så fall angis ved meddelelsen.
Dersom virksomheten gjelder et registrert foretak, skal det, sammen med registreringen, ifølge lov om registrering av foretak av 21-06-1985, alltid fremgå «Hvem som representerer selskapet utad og tegner dets firma».