I dagens artikkel skal vi snakke om Daglig leder. Daglig leder er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Dens innvirkning er ubestridelig, og dens relevans strekker seg til et bredt spekter av områder, fra politikk til populærkultur. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Daglig leder, undersøke dens historiske betydning, dens relevans i dagens samfunn og mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom detaljerte og gjennomtenkte analyser håper vi å kaste lys over dette fascinerende emnet og fremme forståelse og dialog blant leserne våre. Så gjør deg klar til å fordype deg i den spennende verdenen til Daglig leder!
Daglig leder er i norsk rett betegnelsen på den personen som har ansvaret for den daglige ledelsen av et selskap.[1] Dette kan være et aksjeselskap, et enkeltpersonforetak, en forening eller en rekke andre organisasjonsformer. Daglig leder er i sitt arbeid underlagt styret og generalforsamlingen/selskapsmøtet, og er bundet av de pålegg disse gir. I enkeltmannsforetak fungerer daglig leder også som styre.
I tillegg til å være arbeidstaker er daglig leder også et selskapsorgan, det vil si at han har rettigheter og plikter som følger av selskapslovgivningen. Den sentrale delen av daglig leders stilling er å utøve den daglige ledelse. Dette er i utgangspunktet alle mulige saker som er av relevant interesse for selskapets forretninger. En grense går imidlertid vanligvis ved saker som er av «uvanlig art eller stor betydning», typisk vesentlige investeringer, kjøp og salg av fast eiendom og så videre I slike tilfeller er det i utgangspunktet styret som har myndigheten. Ofte er det imidlertid praktisk at daglig leder kan gis myndighet også i slike saker, for å spare styret for arbeid. Dette kan løses ved at daglig leder gis firmategningsrett eller tildeles prokura.
I tillegg til utøvelse av den daglige ledelsen er det også andre regler som har betydning for daglig leders forhold. Den mest utførlige reguleringen finner man for (allmenn)aksjeselskaper. Daglig leder har blant annet rett til å være til stede under generalforsamlingen og gi sin mening om de sakene som er til behandling. På den annen side har han plikt til å avgi rapport til styret om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling, og ansvar for at selskapets regnskap er lovmessig og at selskapets formuesforvaltning er ordnet på en betryggende måte.
Daglig leder tituleres ofte administrerende direktør, forkortet adm.dir. Overdirektør og førstedirektør (ikke i moderne bruk) og generaldirektør (sjeldnere brukt i dag) er tilsvarende betegnelser. I medlemsorganisasjoner har daglig leder ofte tittelen generalsekretær. Daglig leder kan også ha en rekke andre titler. Selskapsrettlig har denne personen likevel rollen som daglig leder, uavhengig av hvilken stillingstittel selskapet bruker.
På britisk engelsk er managing director (MD) den vanlige tittelen på en daglig leder. På amerikansk engelsk er chief executive officer (CEO, administrerende direktør) den vanlige betegnelsen, men i ideelle organisasjoner bruker man ofte executive director i stedet. Man finner også tittelen director-general (eller director general) brukt i visse typer organisasjoner, blant annet i statsetater, internasjonale organisasjoner og en del ideelle organisasjoner.