Prestvannet
I denne artikkelen ønsker vi å ta opp temaet Prestvannet, et tema som har fått aktualitet i nyere tid. Prestvannet har fanget oppmerksomheten til mange mennesker på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens betydning i det akademiske og vitenskapelige feltet, har Prestvannet skapt debatter og diskusjoner som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Prestvannet, med sikte på å tilby en fullstendig og objektiv visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
| Prestvannet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Ligger i | Tromsø | ||
 Prestvannet 69°39′33″N 18°56′09″Ø | |||
Prestvannet og parkområdene rundt er et turmål i Tromsø, sommer som vinter. Vannet har et rikt fugleliv med ender, måker og andre fugler, og på grunn av dette er deler av vannet fredet i hekketiden. Vannet ligger på Tromsøya, 96 moh, og dekker ca 75 dekar.[1]
Drikkevann
I 1867 ble vannet demmet opp for å brukes til drikkevann i byen nedenfor. I tiden etter ble demninger og voller utbedret og forsterket, men på tross av dette forble Prestvannet et dårlig drikkevann. Da det nye vannverket på Slettaelva ble tatt i bruk i 1921, ble det slutt på å bruke Prestvannet som drikkevann.
Rikt dyreliv
Prestvannet har et rikt dyreliv. Blant fugleartene finnes smålom, stokkand og toppand, fiskemåke, hettemåke, makrell- og rødnebbterne. En av årsakene til artsrikdommen er de mange flytende torvøyene i vannet som sikrer beskyttede hekkeplasser. I den senere tid har det vært diskutert om vannet gror igjen, og at det kanskje bør settes i gang tiltak for å holde vannet åpent for å beskytte det varierte dyrelivet. Nødvendigheten og riktigheten av dette er imidlertid omstridt.[2]
Fisk
Etter at Prestvannet var demmet opp, prøvde man å sette ut røye og ørret, men de døde hver vinter av oksygenmangel. Så prøvde man å sette ut den sentraleuropeiske arten karuss, som klarte seg. Karussen har en spesiell egenskap; om vinteren legger den seg i mudderet på bunnen. På grunn av oksygenmangelen utvikler den alkohol i blodomløpet. Skulle Prestvannet bunnfryse om vinteren, vil også alkoholen senke frysepunktet i blodet, og karussen har en større sjanse for å overleve vinteren. I tillegg til karuss finnes det også trepigget stingsild i vannet, men denne fisken har en mye større dødelighet på grunn av oksygenmangelen.
Referanser
- ^ www.norgeskart.no
- ^ Helge Huru og Kaare Aagaard: Prestvannet, Tromsø ferskvannsbiologiske og ornitologiske undersøkelser. 1979.
Eksterne lenker
- (en) Prestvannet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
