Politiadvokat

I dagens artikkel skal vi fordype oss i Politiadvokat, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på dagliglivet, har Politiadvokat skapt konstant debatt og fortsetter å være gjenstand for forskning og analyse. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt Politiadvokat, så vel som dens utvikling over tid og dens innflytelse på forskjellige områder. I tillegg vil vi fordype oss i de siste nyhetene og oppdagelsene knyttet til Politiadvokat, med sikte på å gi en global og oppdatert visjon av dette fascinerende emnet. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Politiadvokat!

Politiadvokat er en stillingstittel på en politijurist innen påtalemyndigheten som har Riksadvokaten og statsadvokatene som sine faglige overordnede. Organisatorisk er politiadvokatene ansatt i politiet og utøver påtalefunksjonen på vegne av politimesteren. Politijuristene (politiadvokatene og politifullmektigene) tilhører ledelsesnivået i politiet og er overordnet de fleste politiutdannede.

Politiadvokatene

  • leder politiets etterforskning i straffesaker[1]
  • avgjør spørsmålet om påtale i straffesaker, herunder om det skal tas ut tiltale, utferdiges siktelse, forelegg på bot, påtaleunnlatelse, eller om straffeforfølging skal innstilles ved henleggelse[1]
  • opptrer som anklagere under straffeforfølgning ved domstolene.[1]

Det er særlig i Norge og Danmark at påtalemyndigheten er integrert i politiet.[1] Politi og påtalemyndighet er adskilte myndigheter i de fleste andre vestlige land.[1] Bakgrunnen for å integrere påtalemyndigheten i politiet i Norge er at en organisatorisk nærhet mellom etterforskere og politijurister anses å bedre kvaliteten på etterforskningen, og letter beslutningsprosessene i en etterforskning.[1] Denne organiseringen har tidligere vært under debatt med tre hovedsynspunkter; enten et skille mellom politi og påtalemyndighet, videreføring av dagens ordning eller en ytterligere integrering med innlemming av statsadvokatene i politiet slik det bla. er gjort i Økokrim. I 2018 vedtok fagforeningen Politijuristene å jobbe for å skille politi og påtalemyndighet, og i regjeringsplattformen i 2019 bestemte partiene som samarbeider å utrede et slikt skille.

I kraft av sin stilling har politiadvokater, samt politifullmektiger, alminnelig politimyndighet. Dette følger av politiloven § 20.[2]

Etter å ha vært politifullmektig i minimum ett år kan man etter søknad få utvidet påtalekompetanse og bli politiadvokat. Det er dog ikke uvanlig at politifullmektiger får dette først etter et par års tjeneste som politifullmektig.[1] politiadvokater med særskilt erfaring og kompetanse kan etter en konkret vurdering bli politiadvokat 2.

Politijurister opptrer ofte i retten i straffesaker, og prosederer til dels kompliserte og krevende straffesaker.[1] I sitt daglige virke opparbeider politijurister seg derfor omfattende prosedyreerfaring, og mange advokater har bakgrunn som politijurister.

Skulderdistinksjon for politiadvokater

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h «Påtalemyndigheten - Riksadvokaten». www.riksadvokaten.no. Arkivert fra originalen 4. september 2016. Besøkt 8. september 2016. 
  2. ^ «Lov om politiet (politiloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 8. september 2016. 
Autoritetsdata