Pleyel

I dag fortsetter Pleyel å være et tema med stor relevans og interesse i samfunnet. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Pleyel blitt et stadig hyppigere diskusjonstema på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Dens innvirkning og omfang dekker et bredt spekter av aspekter av dagliglivet, noe som gjør det til et tema for konstant studier og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Pleyel, med sikte på å bedre forstå dens innflytelse i dag og dens projeksjon i fremtiden.

Pleyel
Org.formSociété à responsabilité limitée
BransjeMusikkinstrumentmaker, produksjon av musikkinstrumenter, industri
Etablert1807
HovedkontorThouaré-sur-Loire
LandFrankrike
AdresseALGAM - 2 rue de Milan - 44470 Thouaré-sur-Loire
Produkt(er)piano
Grunnlegger(e)Ignaz Pleyel
Nettsted Offisielt nettsted (fr)
Frédéric Chopins Pleyel-piano i hans rom i karteuserklosteret i Valldemosa på Mallorca, Spania.

Pleyel er en fransk pianoprodusent som under navnet Ignace Pleyel & Comp.ie ble grunnlagt av Ignace Pleyel i Paris 1807.

Ignaz Pleyels sønn, pianisten Camille, overtok bedriftsledelsen i 1824. Sammen med de franske konkurrentene Érard, Gaveau og Mangeot Freres var Pleyel blant de store europeiske klaverfabrikantene fram til rundt 1870. På midten av 1800-tallet var bare Broadwood fra London større, målt etter antall produserte instrumenter.

Pleyel-pianoene var på 1830- og 1840-tallet intimt forbundet med Frédéric Chopin, som foretrakk Pleyels instrumenter.[1] Ett av de to bevarte av Chopins Pleyel-instrumentene er bevart i Storbritannia, og dette har fremdeles en utmerket klang.

På 1800-tallet ble mange taffelpianoer og opprettstående pianoer fra fabrikken eksportert til Norge. Importører var blant annet Cappelen og Dietrichsen i Christiania[2].

I perioden september 1923 til august 1927 utga selskapet det musikalske tidsskriftet Revue Pleyel, som utkom en gang i måneden.

I 2000 ble Pleyel overtatt av Manufacture française de pianos, som også eier Érard og Gaveau. På grunn av sterk konkurranse fra asiatiske produsenter har den sistnevnte bedriften lagt ned produksjonen ved hovedfabrikken i Alès, som ble åpnet 1973, for å flytte produksjonen til Saint-Denis.[3] Klaverproduksjonen opphørte rundt slutten av 2013.

Referanser

  1. ^ Jean-Jacques Eigeldinger. Chopin et Pleyel. Fayard 2010.
  2. ^ Pleyel : registre de fabrication http://archivesmusee.citedelamusique.fr/exploitation/Infodoc/digitalcollections/viewerpopup.aspx?seid=E_2009_5_30_P0001 Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ Nathaniel Herzberg, Pleyel quitte Alès sur une fausse note, Le Monde, 24/12-2006

Eksterne lenker