Piusforeningen for religiøs frihet

Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Piusforeningen for religiøs frihet, som er av største betydning i dag. Piusforeningen for religiøs frihet er et tema som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder, enten det er på det sosiale, politiske, økonomiske eller vitenskapelige området. Dette er et komplekst problem som krever detaljert og grundig analyse for å forstå implikasjonene og konsekvensene. Piusforeningen for religiøs frihet har fått aktualitet de siste årene på grunn av dens innvirkning på samfunnet og folks hverdag. Denne artikkelen vil søke å gi et helhetlig syn på Piusforeningen for religiøs frihet, og ta for seg dets ulike perspektiver og dets betydning for samfunnet generelt.

Piusforeningen for religiøs frihet (tysk: Piusvereine für religiöse Freiheit) var en katolsk organisasjon som ble grunnlagt 28. mars 1848 i Mainz i Tyskland i kjølvannet av marsrevolusjonen.[1] Organisasjonen var oppkalt etter pave Pius IX, og 1848 var det året paven flyktet til Gaeta.

Piusforeningen var den første organiserte formen for politisk katolisisme. Formålet med foreningen var at katolikker, fortrinnsvis legfolk skulle samarbeide. Den ble dermed en romersk-katolsk parallell til den protestantiske kirkens landdag. Det ble holdt et tilsvarende møte samme år i Breslau, der man erklærte at en samling av Tyskland bare var mulig gjennom katolsk kristendom.[2]

Organisasjonen må ikke forveksles med andre organisasjoner av samme navn, i andre tysktalende land. I 1857 ble det således i Sveits grunnlagt en organisasjon ved navn Piusforeningen, som var forløperen for Schweizerischen Katholischen Volksvereins.[3] I 1905 ble det likeledes grunnlagt en Piusverein zur Förderung der katholischen Presse i Østerrike.

Referanser

  1. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Das lebendige Museum Online». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 1. februar 2024. 
  2. ^ Rutherford, J.F. (1937). Fiender : avslører alle fiender og deres virkemåte, viser veien til fullkommen beskyttelse for dem som elsker rettferdighet. Vakttårnet. 
  3. ^ Hans Stadler (04.02.2010). «Piusverein». Historisches Lexikon der Schweiz (HLS),. Besøkt 1. februar 2024. 

Litteratur

  • Hans-Ulrich Wehler: Deutsche Gesellschaftsgeschichte. Band 2: Von der Reformära bis zur industriellen und politischen „Deutschen Doppelrevolution“ 1815–1845/49. 2. Auflage. Beck, München 1989, ISBN 3-406-32262-X, S. 730.
  • Wolfram Siemann: Die deutsche Revolution von 1848/49. Suhrkamp, Frankfurt am Main 1985, ISBN 3-518-11266-X, S. 108f. (Edition Suhrkamp 1266 = NF 266).
  • Wolfgang von Hippel: Revolution im deutschen Südwesten. Das Großherzogtum Baden 1848/49. Kohlhammer, Stuttgart u. a. 1998, ISBN 3-17-014039-6 (Schriften zur politischen Landeskunde Baden-Württembergs 26).
Autoritetsdata