I dagens verden er Pieter Bleeker et tema med økende interesse og ubestridelig relevans. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Pieter Bleeker blitt et samlingspunkt for debatt på ulike felt, fra politikk og økonomi til kultur og samfunn. Selv på et personlig nivå har Pieter Bleeker vekket økende interesse, enten for dens innvirkning på dagliglivet eller dens innflytelse på måten vi oppfatter verden rundt oss på. I denne sammenhengen er det viktig å fullt ut utforske betydningen og implikasjonene av Pieter Bleeker, samt undersøke dens ulike fasetter og dimensjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Pieter Bleeker, og analysere dens betydning og virkning i dag.
Pieter Bleeker | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. juli 1819[1][2][3][4]![]() Zaandam | ||
Død | 24. jan. 1878[1][3][4][5]![]() Haag | ||
Beskjeftigelse | Zoolog, iktyolog, lege, military officer of healthcare (1841–1864), vitenskapelig illustratør ![]() | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktorgrad[6] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Ridder av Den nederlandske løves orden (1849)[7]
Onderscheidingsteken voor Langdurige Dienst als officier (1856)[7] Kommandør av Eikekroneordenen (1857)[7] Ritter des Ordens der Eisernen Krone III. Klasse (1858)[7] 3. klasse av Den røde ørns orden (1859)[7] Komtur des Friedrichs-Ordens (1860)[7] Komtur des Großherzoglich Hessischen Verdienstordens (1861)[7] Ridder av Sankt Mikaels orden (1862)[7] | ||
Pieter Bleeker (født 10. juli 1819 i Zaandam, Nederland, død 24. januar 1878 i Haag) var en nederlandsk doktor og iktyolog som først og fremst var aktiv i Nederlandsk Østindia der han i årene 1842 til 1860 arbeidet som feltlege for den nederlandske hæren.
Da han kom tilbake fra Østindia, ble Bleeker ansatt ved det naturhistoriske riksmuseet i Leiden. Det finnes fortsatt noe igjen av samlingen Bleeker lagde i Asia, omfattende mer enn 12 000 eksemplarer av fisk, konservert i etanol og formalin.
Fra 1826 frem til sin død i 1878 utga Bleeker det rikt illustrerte samlingsverket Atlas Ichthyologique i 36 bind, i hvilket han redegjør for sitt vitenskapelige arbeide i Indonesia. Verket ble nyutgitt på engelsk i 1970- og 1980-årene av USA nasjonalmuseum, Smithsonian Institution.
Bleeker har beskrevet 1925 arter av fisk samt 511 slekter av fisk og bløtdyr, blant annet kampfisker (Betta), Hemiancistrus og Rasbora.