I dag er Pierre Prévost et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. Pierre Prévost har gjennom årene vært et møtepunkt for ulike meninger og standpunkter, noe som har gitt opphav til et bredt spekter av perspektiver rundt dette temaet. Fra opprinnelsen til i dag har Pierre Prévost vært gjenstand for studier og analyse på ulike områder, noe som har bidratt til å berike kunnskapen og forståelsen av dette fenomenet. I denne artikkelen skal vi utforske ulike aspekter og tilnærminger til Pierre Prévost, med sikte på å tilby et fullstendig og objektivt syn på dette emnet.
Pierre Prévost | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 3. mars 1751[1][2]![]() Genève (République de Genève)[3][2] | ||
Død | 8. apr. 1839[1][2]![]() Genève[4][2] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, filosof ![]() | ||
Far | Abraham Prevost[2] | ||
Nasjonalitet | République de Genève[2] Sveits (1815–) | ||
Medlem av | Royal Society (1806–) Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | Utenlandsk medlem av Royal Society (1806)[5] | ||
Pierre Prévost (født 3. mars 1751 i Genève, død 8. april 1839 samme sted) var en sveitsisk fysiker.
Pierre Prévost var sønn av en protestantisk geistlig, og skulle først likesom sin far slå inn på den kirkelige løpebane. Men han vendte seg istedet til et juridisk studium, noe han tidlig gav opp, og begynte å reise, og lære seg andre ting underveis.
Prévost var 1780–1784 professor i filosofi i Berlin og 1793–1810 i Genève, men fikk i 1810 der professat i fysikk. Den uvanlig mangsidige mannen oversatte Euripides' sørgespill (1782–1796) og arbeider av Adam Smith, Thomas Robert Malthus og Dugald Stewart. Han skrev filosofiske arbeider og en stor mengde avhandlinger om magnetismee og varme, hvorav kan fremheves Recherches physico-mécaniques sur la chaleur (1792) og Du calorique rayonnant (1809).